— Vi vet at det er stort press på de to psykologene ved UiA som er nøytrale. Presten har ikke så stort press i det hele tatt, og vi vet også at mange sier de kvier seg for å gå til en prest med problemene sine, sier Ruben Haugland.
Han er leder for Studentorganisasjonen i Agder, og samtidig talsmann for studentenes velferdsting.
Velferdstinget vedtok før jul å be om at stillingen som studentprest ved UiA blir fjernet og erstattet med en livssynsnøytral samtaleterapeut. Dette fordi studentorganisasjonene mener tilbudet til studenter som sliter har vært for dårlig, og at en nøytral terapeut dekker behovene bedre enn en prest.
Studentsamskipnaden i Agder utvider nå i stedet tilbudet ved sitt Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring.
— Vi er i ferd med å styrke bemanningen der med en ny 80-prosentstilling, sier Steinar Finseth, direktør for Studentsamskipnaden i Agder.
Søker ikke hjelp
— Vi setter pris på at SiA tar ansvar for å utbedre studentenes psykiske helse. Studentpresten er et godt supplement så lenge det nøytrale tilbudet er av stort nok omfang. Vi må se virkningene av denne utvidelsen før vi jobber videre med saken, svarer Ruben Haugland.
Han mener fokus på studentenes psykiske helse er viktigere nå enn noensinne.
I fjor ble det gjennomført en landsomfattende undersøkelse som viser at nitten prosent av studenter har alvorlige psykiske plager. Tredjeparten av disse har ikke søkt hjelp for plagene.
— Studentpresten inngår i den psykososiale tjenesten vi tilbyr på campus, og han gjør en svært god jobb både for norske og internasjonale studenter. Dette er uavhengig av tro og livssyn, sier Steinar Finseth. Studentpreststillingen er opprettet av Agder bispedømme som finansierer 50 prosent av den. Resten deler SiA og UiA likt på å betale.
Presteskeptiske
I kantina på UiA møter Fædrelandsvennen fem studenter. De tror flest studenter vil ha nytte av en livssynsnøytral terapeut.
— En psykolog har studert psykologi, og har nok større forutsetning for å vite hva som er årsaken til problemene dine. Jeg vet ikke hvor mye psykologi det er i teologiske studier, sier Martin Bråten. Selv ville han aldri gått til en prest for å søke hjelp.
— Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gå til en prest, men jeg tror de fleste studenter her ville hatt det, sier Øystein Heide Aadland.
— En psykolog er mer nøytral, mens en prest står med kristen bakgrunn og ville vel nesten ikke gjort jobben sin om han ikke snakket ut fra den, sier Simen Sandnes.
— Selv om presten har et kristent utgangspunkt, tror jeg han klarer å legge vekk dette hvis det trengs og gi like god hjelp som en psykolog. Men jeg tror studenter flest likevel ville valgt å gå til en psykolog, sier Enny Stulien Lauen.
— Jeg ville ikke gått til hverken prest eller psykolog, men hvis jeg måtte velge hadde jeg kanskje foretrukket presten, sier Elida Aliaj. Hun kommer fra Albania og er selv muslim.
Studentpresten
Studentprest Hans Jørgen Wennesland sier studenter med utenlandsk opprinnelse oftere vil snakke med en prest enn de norske.
— Jeg hadde 127 samtaler med studenter i løpet av fjoråret, og disse samtalene er bare en del av min virksomhet, sier studentprest Hans Jørgen Wennesland ved UiA.
Han forstår skepsisen hos en del studenter mot å snakke med en prest fremfor en psykolog.
— Ofte blir studenter henvist videre til meg hvis det er fullt hos de to andre, eller hvis det de vil snakke om passer bedre hos meg. Da tar jeg kontakt med dem og sier hvem jeg er, og bare i to tilfeller har jeg opplevd at studenten da har takket nei, sier Wennesland.
Han har også notert seg at studenter med utenlandsk opprinnelse oftere ønsker å snakke med en prest enn de norske. Dette gjelder også studenter fra ikke-kristne land.
— Noen av disse føler kanskje at de er på vei over i psykiatrien hvis de snakker med en psykolog. I mange andre land har også kirken en mer sentral stilling enn den har i vårt samfunn, sier Wennesland.