— Jeg trodde kanskje det skulle gi seg med alderen, men jeg er fortsatt like nervøs før kamper. Det er utrolig ubehagelig, avslører sommerens 60-årsjubilant Gunnar Pettersen og smiler.

I 1989 tok Pettersen over herrelandslaget, bare 34 år gammel. Det sliter han med å forstå i ettertid.

— Hvordan jeg hadde nerver til det da jeg kun var 34 kan jeg ikke skjønne. Selv før kampen mot Grane var jeg dritnervøs, helt forferdelig, sier Pettersen, om en kamp Vipers vant 38- 18. SE OGSÅ: FVNs Vipers-magasin før sesongstart

Medalje

Søndag kastes sesongen i gang borte mot Molde. Folket er ikke i tvil om hva som forlanges fra de rosa fra Kristiansand. Medalje er nesten blitt et krav blant håndballinteresserte.

— Larvik tar gullet klart, og Glassverket tar nok sølvet like klart. For oss er det realistisk og tro at vi skal kjempe om bronsen, slår Pettersen fast.

- Hvordan vurderer du stallen nå?

— I fjor ble vi alt for like. Hvis en tenkte noe, tenkte de andre akkurat det samme. I år er vi mer forskjellige og har ulike spillertyper. Det er utrolig viktig for å utvikle oss videre. Vi har fått inn Ulrikka Olsson, som gir oss skytekraft, og Marta Tomac, en veldig klok playmaker. Det er gunstig.

Larvik-seieren var verdt comebacket

- Kan dere klare å kopiere seieren mot Larvik?

- Det var verdt hele comebacket å slå dem i fjor, ikke bare vant vi heldig. Vi vant med seks mål og burde vunnet med åtte. Vi er nærmere nå enn noen gang, og vi kan klare det i et tilfelle, men Larvik går sjeldent på feilskjær, svarer Pettersen.

Slik jublet Gunnar Pettersen like etter seieren mot Larvik var i boks. Foto: Herman Folvik.

— Hva er ambisjonene i Europa?

— Det blir veldig spennende og er en liten bonus. At vi møter Halden i første runde i Europa er selvfølgelig kjedelig, men det er et tøft og leit lag å spille mot. Det blir tøffere enn mange tror.

Såret av forbundet

60-åringens kontrakt med Vipers går ut etter denne sesongen. Det blir ikke aktuelt å forlenge den. Pettersen er ikke kvalifisert for å være trener i de to øverste divisjonene etter sesongen,ifølge forbundet. Håndballforbundet krever at «GP» fullfører et 90 timers langt kurs i deres regi.

- Jeg synes det er helt håpløst. Jeg har vært trener på høyt nivå i 36 år, 16 av dem som landslagssjef. Det er vel bare Marit Breivik som har flere. Før jeg gikk på den siste perioden som landslagssjef ble jeg utspurt av forbundet og jeg fikk jobben. I tillegg blir ikke periodene mine som landslagstrener godskrevet. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er godt nok.

- Sårer det deg at de ikke finner deg god nok?

— Ja, jeg synes det er utrolig trangssynt. Og det mener jeg uavhengig av praksisen min, ikke fordi jeg har et høyt syn på meg selv. Men jeg har også gått to år på høyskolen med håndball som fordypning.

Mindre pendling

- Kan det være aktuelt å ta kursene forbundet krever?

- Nei, absolutt ikke. Det har jeg verken lyst eller tid til.

- Hvordan påvirker det deg at det er din siste sesong?

— Det er ikke så spesielt for meg. Jeg sluttet jo egentlig fra topphåndballen i 2008 og trodde aldri jeg skulle komme tilbake. Likevel har jeg alltid vært involvert i håndballmiljø, sier Pettersen som pendler mye mindre mellom Kristiansand og Sandefjord nå enn i forrige sesong.

- Samboeren min har blitt med ned og trives veldig godt med en jobb som lærer. Nå er jeg her i to-tre uker om gangen, og det gir mye mer overskudd å slippe pendlingen, avslutter Vipers-treneren.

PS! Fædrelandsvennen har ikke lyktes i å komme kontakt med generalsekretær i håndballforbundet Erik Langsrud.