Ett av de groveste overgrepene var gjentatte tvungne omsorgsovertakelser av taterbarna.

En av de som på en levende og skremmende måte har fortalt om dette er sangeren og trubaduren Elias Akselsen. Han erindrer fra egen oppvekst hvordan taterne på Finnskogen fikk melding om at barnevernsmyndighetene nærmet seg. Da samlet de barna på en lastebil og kjørt dem i sikkerhet over til Sverige. Likevel ble mange barn tatt fra sine foreldre på de mest hjerteløse måter og plassert i barnehjem eller fosterhjem.

Omplasserte 800 barn

Helt sentralt i dette arbeidet stod Norsk misjon blant hjemløse. Fra 1900 til 1940 tok Misjonen hånd om og omplasserte over 800 barn. De ble plassert på Misjonens barnehjem, andre barnehjem, institusjoner og hos fosterforeldre. Fram til 1970 hadde Misjonen tatt hånd om mer enn 1500 barn. Det vil si; tatt dem fra foreldrene. Dette er et svært høyt tall når vi vet at det bare var registrert mellom 3000 og 5000 tatere i Norge.

Svært mange har på denne måten mistet sine røtter, sin identitet og sin forbindelse med egne foreldre.

14 dager før ovennevnte beklagelse kommer Europarådet i en rapport med krass kritikk av Norge for sin behandling av dagens romfolk. Menneskerettighetskommisær Nils Muizniek oppfordrer norske myndigheter til å gjøre mer for å hjelpe foreldrene til å ta seg av barna selv.

Unngår norske sykehus

— Mange gravide romkvinner unngår å reise til norske sykehus for å føde, fordi de frykter at barnet vil bli tatt av barnevernet, skriver menneskerettskommissæren, der han uttrykker sterk bekymring for diskriminering av både norske og tilreisende romfolk.

I rapporten anslås det at over 60 rombarn er under barnevernets omsorg, inkludert fosterhjem, og at like mange står i fare for å bli fjernet fra familien. Dette utgjør omtrent halvparten av ikketilreisende rombarn i Norge.

Med andre ord: Norske myndigheter og norsk barnevern har ingenting lært av historien, og benytter de samme metoder som de alltid har gjort ovenfor taterne og Romfolket - de organiserer det bare på en litt annen måte.

Denne hjerteløse og diskriminerende praksisen vil ikke ta slutt før tvangsovertakelse av barn blir en sak for domsstolene, og ikke bare overlates til tilfeldige saksbehandlere og fylkesnemda for barnevern og sosiale saker.

Det haster for den nåværende regjering å ta de nødvendige grep her før det er for sent.

Hvis ikke blir dagens beklagelse ovenfor taterne kun en talemåte, og totalt blottet for reelt innhold.