Norge er et av de tryggeste landene i verden å føde i, likevel går det galt i noen tilfeller. Fortsatt dør noen få norske kvinner hvert år som følge av graviditet eller fødsel.
Dagens regler for å identifisere mødredødelighet fungerer ikke, mener forskere.
— Granskning av alle mødredødsfall i perioden 2005-2009 tyder på at flere dødsfall kunne vært unngått med raskere og bedre behandling, sier forsker Siri Vangen ifølge Kilden, informasjonssenter for kjønnsforskning.
Unøyaktig rapportering
Vangen har deltatt i en forskergruppe som har undersøkt årsakene til mødredødsfall i Norge. Til sammen fant forskerne 26 tilfeller av mødredødsfall for de fem årene.
Det er nær dobbelt så mange tilfeller som Norges offisielle statistikk for mødredødelighet har rapportert om.
— Jeg syns det nærmest er en svikt fra helseforvaltningen, at vi i et land som Norge ikke har et nøyaktig tall på hvor mange kvinner som dør i forbindelse med svangerskap og fødsel, sier hun til Tidsskrift for Den Norske Legeforening.
Resultatene av forskningen ble nylig publisert i en artikkel der. I prosjektet fulgte forskerne en vanlig definisjon på mødredødsfall som dødsfall under graviditet eller 42 dager etter svangerskapets slutt. Dødsfall som skyldes tilfeldigheter, slik som ulykker, regnes ikke med.På grunn av unøyaktig rapportering kan forskerne heller da ikke hva kvinnene dør av og hvorfor de dør. På grunn av mangel på etablert system, kan man heller ikke lære av tilfellene.
Det var særlig mangel på innrapportering av de indirekte tilfellene, det vil si der kvinnen hadde sykdommer fra før som ble forverret i svangerskapet.
— Vi må lære av disse tilfellene
Ved gjennomgangen fant forskerne at forbedringspotensialet var størst vedrørende svangerskapsforgiftning
Denne tilstanden kjennetegnes av høyt blodtrykk og eggehvite i urinen, og det kan være livstruende for både mor og foster. Dersom blodtrykket er for høyt over for lang tid kan dette føre til hjerneblødning.
— Vi må lære av disse tilfellene. Den typiske situasjonen for kvinnene med svangerskapsforgiftning og som døde av hjerneblødning, var at de lå med høyt blodtrykk i lang tid uten tilstrekkelig behandling for å få trykket ned, forteller Vangen.
Halvparten av dem som døde av lungeemboli, blodpropp i lungene, kunne fått behandling som muligens kunne vært livreddende.
Funnene gjør at Norge havner på en mødredødelighetsrate på 8.7, mens den nordiske ratioen ligger på 6.7. Vangen peker på at selvom dødsfallene ikke er mange, så har et mødredødsfall store konsekvenser for alle berørte. Hun etterspør derfor om norsk helsevesen har nok oppmerksomhet rundt mors helse.
LES OGSÅ: