Under VM i svømming i Barcelona 2013 oppdaget forskere fra Universitetet i Indiana et mønster i resultatene svømmerne oppnådde. Statistikk de undersøkte viste at svømmere i de ytterste banene i bassenget hadde en retning hvor de svømte raskere enn i den andre retningen. Det skriver Washington Post.

Diskusjonene rundt det samme temaet oppsto under årets sommer-OL i Rio — uten at noen kunne forklare hva som var årsaken.

To uavhengige analyser viser at forskjellene kan ha vært så store at resultatet i noen av konkurransene kan ha blitt påvirket. Kanskje har noen gått glipp av medaljer.

LES OGSÅ:

Sammenlignet svømmere med seg selv

De amerikanske forskerne Andrew Cornett, Chrispother Brammer, Barry Revzin og Joel Stager har sett på tidene fra Rio-OL og tatt utgangspunkt i data fra de lengste distansene. På den måten kunne forskerne sammenligne svømmerne med sine egne tider.

Danske Pernille Blube var nærmest i sjokk etter å ha svømt inn til OL-gull. Foto: AP

Resultatet av undersøkelsene viser at utøvernei banene med høyest nummer trolig hadde en fordel på de korteste distansene, skriver Washington Post. På 50 meter-distansene starter man i motsatt ende enn de lengre løpene.

Eksempelet Washington Post bruker er den norske langdistansesvømmeren Henrik Christiansen. Dataene viser at de utgående lengdene var kjappere når han konkurrerte i bane 2, mens de inngående lengdene var raskere da han svømte i bane 8 under finalen.

LES OGSÅ:

Raskere den ene veien

I kvalifiseringsrunden på 1500 svømte Christiansen i bane 2. Der var de utgående rundene hans 0,28 sekunder raskere enn da han svømte tilbake til startblokken.

Christiansen kom til finalen og fikk bane nummer 8. Der ble lengdetidene hans kraftig forandret. Her svømte han raskere tilbake enn han gjorde vekk fra startblokken.

LES OGSÅ:

På de lengre distansene avslutter man alltid på samme side som man startet, så eventuelle fordeler den ene veien blir nullet ut av ulemper den andre veien. Men på de korteste distansene, hvor det bare svømmes en lengde, kan forskjellen ha stor betydning.

Dataene fra flere svømmere viste at de svømte fortere når de ble flyttet til en bane med høyere nummer, og tregere når de ble flyttet motsatt vei.

LES OGSÅ:

Forskjellen skal ha vært på rundt 0,1 sekunder i løpet av 50 meter. Et lite tall, men faktisk svært dramatisk når det kommer til 50 meter svømming. I kvinnefinalen skilte det mindre enn 0,1 sekunder fra gullet til Pernille Blume og fjerdeplassen til Francesca Hall. Bronsevinner Aliaksandra Herasimenia svømte i bane 8, og slo regjerende OL-mester Ranomi Kromowidjojo i bane 3 med 0,08 sekunder.

Pernille Blumes trener, Dean Boles, slakter forskernes undersøkelser.

— Jeg har hørt teorien før, men det er ingen troverdighet i den. Folk leter alltid etter ett eller annet når noen andre har vunnet. I min verden vant hun ærlig. Hun var bare bedre enn de andre, sier han til Ekstrabladet.

- Bør ta en sjekk

Henrik Christiansen kommenterte til NRK at han merket ujevne tider på sin egen svømming, noe som er uvanlig til han å være. Men han har ikke tenkt mye på resultatene i ettertid.

Henrik Christiansen svømte inn til en 8. plass i OL-finalen på 1500 meter fri. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

— Det er ikke noe vi får gjort noe med nå, så det tenker jeg ikke over i det hele tatt. Men det virker jo nesten ikke som det er en tilfeldighet, de begynner å dra fram ganske mye bevis. Å ta en nærmere sjekk, ville nok vært nyttig, sier Christiansen til Adresseavisen.

LES OGSÅ:

Diskusjonen om forskjellen på banen kom tidlig i svømmekonkurransene under OL. Det ble gjort tester for å se om de kunne finne noen forskjeller, blant annet med å se om flytende objekter ble liggende eller beveget seg. Forskerne er ikke imponert over testene som ble utført.

— Det er et selskap med millioner av dollar i omsetning, og de bruker en plastikkopp til å utføre tester? Dette er ikke et område jeg er ekspert på, men jeg vet at det ikke er så enkelt som å kaste en kopp uti bassenget, sier professor Joel Stager ved Universitetet i Indiana.

Bassengtype kan være årsaken

Av ulike teorier rundt årsaken til problemene peker forskerne på type basseng konkurransene holdes i. I Barcelona var bassenget bygd opp midlertidig, og prosessen kan være årsaken til forskjellene. Midlertidige basseng er som regel bygd over bakken, og dermed kan veggene være mer fleksible enn basseng under bakkenivå.

Det internasjonale svømmeforbundet sier til Washington Post at det ikke finnes fysiske bevis som tyder på at bassenget kan ha vært avgjørende i konkurransene. De hevder at dokumentasjonen forskerne har kommet fram til bare er basert på matematiske analyser, og ikke på beviser fra bassenget.