Filmen er inspirert av Dario Argentos grøsserklassiker med samme navn fra 1977, og på papiret ser det hele spennende ut med navn som Tilda Swinton på rollelisten, og musikk av Radioheads vokalist Thom Yorke. Dessverre lever den ikke helt opp til forventningene.
Filmen handler om ballettstudenten Susie (Dakota Johnson) som selv uten formell dansetrening kommer inn på en kjent ballettskole i Berlin. Det har blitt en ledig plass fordi en av studentene, Patricia (Chloë Grace Moretz), har sluttet. Det er i alle fall det de sier på skolen, men sannheten er noe helt annet og det er ikke den eneste mørke hemmeligheten skolen skjuler.
Luca Guadagnino («Call Me By Your Name») har endret så mye i forhold til originalen at det har blitt som en annen film, og den nye versjonen er verken det ene eller det andre. Ikke er den direkte skummel, og ikke har den noe å si. Historien henger dårlig sammen, og slutten blir direkte tåpelig. Det eneste som trekker opp, foruten Tilda Swinton som alltid er fengslende å se på, er fantastiske scener med moderne dans, og filmens sterke visuelle uttrykk.