Landbruksminister Jon Georg Dale får hilse på kyrne til melkebonden Ole Espen Honnemyr. Foto: Kjartan Bjelland
Melkebonde Ole Espen Honnemyr viser fram båsfjøset, som innen 2034 må gjøres om til løsdriftsfjøs, til landbruksministeren. Foto: Kjartan Bjelland
Julia Brännström Nordtug, politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, måtte ta en selfie med kuene på gården. Foto: Kjartan Bjelland

— Da de spurte om de kunne komme hit i dag, var det litt sånn «Ja, jeg skal jo gifte meg på lørdag, men det går sikkert greit det», ler melkebonde Ole Espen Honnemyr (27). Han har hatt nok å styre med de siste dagene. Ikke bare har han giftet seg, men attpåtil skulle landbruksministeren komme på besøk til gården hans.

Vellykket generasjonsskifte

Nå er det snart et år siden han tok over gårdsbruket som faren hadde drevet i 29 år før ham.

— Det har vært veldig gøy å ta over driften. Det har vært en bratt læringskurve, forteller Honnemyr. Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) syns det er gøy å se et eksempel på et suksessfullt generasjonsskifte.

— Det at man får til et generasjonsskifte i landbruket er utrolig viktig. Det er denne gården et bevis på at er mulig. Det er morsomt å oppleve at folk nå slår seg ned på landbrukene, fordi de har tro på at det mulig å leve på det i fremtiden, sier ministeren. Han besøker en rekke gårder for å bli mer kjent med de forskjellige utfordringene i norske gårdsbruk.

Landbruksminister Jon Georg Dale får hilse på kyrne til melkebonden Ole Espen Honnemyr. Foto: Kjartan Bjelland

— Utfordringene er ganske ulike etter hvor i landet man driver gård. For å kunne utforme en politikk som flest mulig bønder blir fornøyde med, må vi besøke de forskjellige distriktene, sier Dale.

Vanskelig med krav om løsdriftsfjøs

Utfordringene som ble tatt opp på gårdsbesøket på Iveland var tilskudd, fôr-arealer langt borte fra gården og kravet om løsdriftsfjøs. Sistnevnte betyr at kuene skal kunne bevege seg fritt inne i fjøset, og skulle opprinnelig være innfridd innen 2024. Det førte til reaksjoner fra bøndene, som sier det er vanskelig å finansiere en slik omlegging, og kravet ble utsatt til 2034. Honnemyr kjenner også på vanskelighetene som kommer med et slikt krav.

— Det er ikke så lett å bygge nytt fjøs til 20 kyr, da blir prisen per ku så høy. Det koster ikke så mye å utvide bygget med fem meter og få plass til noen kyr til, men da blir fôr-grunnlaget et problem. Hvis jeg skal utvide og få flere kuer må jeg begynne å kjøre til Evje for å hente fôr, siden det ikke er areal nok til det her, sier Honnemyr som ikke er så fornøyd med den blåblå regjeringens landbrukspolitikk.

Melkebonde Ole Espen Honnemyr viser fram båsfjøset, som innen 2034 må gjøres om til løsdriftsfjøs, til landbruksministeren. Foto: Kjartan Bjelland

— Feil å fokusere på de massive gårdene

— Jeg tror ikke det er så bra for distriktsgårdene på Sørlandet med samme regjering i flere perioder nå. Det er feil å fokusere på de massive gårdene, for da får en ikke utnyttet ressursene rundt omkring i landet, sier Honnemyr. Landbruksministeren tror på sin side at det likevel skal være rom for både små og store gårdsbruk.

— Jeg tror det er rom for mangfold i norsk landbruk. Og i hvilken grad den enkelte bonde lykkes med det, handler om den enkelte bondes eie og evne til å utnytte sin gård best mulig. Det opplever jeg at veldig mange unge bønder er opptatt av, slik som her, sier Dale.

Til tross for utfordringene Honnemyr står overfor, er han optimist.

— Folk skal fremdeles ha mat og melk i fremtiden, så det går nok bra uansett, avslutter Honnemyr.