Clarie er utdannet prest i England. Nå tar hun norsk kirkehistorie på Misjonshøgskolen for å få den formelle godkjenningen som prest i Norge. Foto: Jarle Aasland
Før hun kom til Norge jobbet hun som prest i Sheffield i tre år. Claire har aldri talt om homofili i sine prekener, men hun taler mye om kjærlighet. Foto: Jarle Aasland
Claire og Katrine vil gjerne at Vetle skal få oppleve å bli storebror. Foto: Jarle Aasland
Familien tilbringer mye tid på stuegulvet. - Vi trenger nesten ikke møbler. Vi er jo på gulvet hele tiden, spøker mamma Katrine. Foto: Jarle Aasland Foto: Jarle Aasland

Året er 2007 og Katrine fra Stavanger drar til England for å forberede seg på et liv som misjonær i Liberia. Lite vet hun om at en lesbisk prest skal sette en stopper for planene hennes.

— Jeg har nok den korteste ut-av-skapet-historien i verden. Det tok meg fire dager å finne ut at jeg var forelsket i Claire, forteller Katrine. Hun ser fornøyd bort på sin engelske frue som sitter ved siden av henne i sofaen.

Ansatt i Kampen kirke

Claire var 22 år da hun fant hun ut at hun var homofil. Valget om å bli prest hadde hun allerede tatt. Hun vurderte aldri å hoppe av teologistudiene.

Clarie er utdannet prest i England. Nå tar hun norsk kirkehistorie på Misjonshøgskolen for å få den formelle godkjenningen som prest i Norge. Foto: Jarle Aasland

— Den gang tenkte jeg ikke at det kom til å få konsekvenser for meg. Jeg kjente til flere prester og kirkelig ansatte i England som var homofile. På teologistudiet fikk jeg også full støtte fra venner og forelesere, forteller Claire.Hun har tre års erfaring som prest i England. Nå har hun jobbet to år som trosopplærer i Kampen kirke i Stavanger. Ved flere anledninger har hun vikariert som prest. Søndag skal hun holde gudstjeneste sammen med sokneprest Atle Moe. Claire har ansvaret for prekenen.

De har tatt imot meg med åpne armer. Ingen har noen gang sagt et skeivt ord til meg.

I Kampen kirke føler hun seg velkommen, her føler hun seg hjemme.

— De har tatt imot meg med åpne armer. Ingen har noen gang sagt et skeivt ord til meg, flirer hun.

Hun vet at det finnes konservative røster i menigheten, men opplever likevel full støtte i jobben sin.

Ikke et tema under jobbintervjuet

— Enkelte har forklart til meg hva de mener om homofili, men sier likevel at de støtter meg. Det betyr mye for meg å få en slik anerkjennelse, sier Claire.

De konstaterte at de var klar over det, men det ble aldri nevnt igjen.

På jobbintervjuet i Kampen kirke ble aldri legningen hennes et tema.

— De konstaterte at de var klar over det, men det ble aldri nevnt igjen.

Før hun kom til Norge jobbet hun som prest i Sheffield i tre år. Claire har aldri talt om homofili i sine prekener, men hun taler mye om kjærlighet. Foto: Jarle Aasland

Sokneprest i Kampen menighet Atle Moe, ble ansatt etter Claire, og var altså ikke med i diskusjonen omkring ansettelsen av en homofil medarbeider.— Dette er ikke et tema vi er opptatt av til daglig, men vi forsøker både i stab og menighet å ha et godt samarbeid selv om det er ulike ståsted omkring homofili, sier Moe.

Han legger ikke skjul på at det er spenninger i menigheten.

Har aldri angret

Claire har aldri lagt skjul på at hun lever sammen med en annen kvinne, men innrømmer at hun unngår temaet i møte med noen i menigheten.

Jeg tror nok de aller fleste kjenner til min bakgrunn, men det er noen jeg bevisst ikke diskuterer det med.

— Jeg tror nok de aller fleste kjenner til min bakgrunn, men det er noen jeg bevisst ikke diskuterer det med, sier hun.

Før jobbet hun i barnehage. Det var enklere. Men hun har likevel aldri angret på valget om å bli prest.

— Jeg føler at jeg kan påvirke kirken på en positiv måte. Det er viktig for meg. Jeg er opptatt av at folk i kirken skal se og oppleve at jeg er et vanlig menneske. Håpet er at et møte med homofile kan virke positivt mot fordommer, sier Claire.

Hadde Claire søkt jobb i en menighet i Sandnes, ville hun neppe fått jobb. I oktober vedtok Sandnes kirkelige fellesråd at kirkene i Sandnes ikke kan ansette homofile organister, kantorer, kateketer eller diakoner.

Vedtaket får Claire og Katrine til å riste på hodet.

— Menighetene går glipp av gode søkere. Det er jo også veldig dumt for menigheter i Sandnes som kanskje ønsker å ansette homofile.

Claire og Katrine vil gjerne at Vetle skal få oppleve å bli storebror. Foto: Jarle Aasland

— Norge henger etter

Katrine hadde aldri gått i en menighet som ikke vil ansette homofile.

— Dette er å sende ut helt feil signaler til homofile medlemmer av kirken. Joda, dere må bare komme, men dere er ikke gode nok til å jobbe her, sukker Katrine oppgitt.

Norge ligger 20 år tilbake i tid slik jeg ser det. Det er lett å få en følelse av at vi ikke er medlemmer på samme premisser. Det føles ikke godt.

Hun er ikke i tvil om at kirken i England har kommet mye lenger i homofili-debatten enn det kirken i Norge har.

— Norge ligger 20 år tilbake i tid slik jeg ser det. Det er lett å få en følelse av at vi ikke er medlemmer på samme premisser. Det føles ikke godt, sier Claire.

Katrine tror og håper at den verste debatten om homofiles plass i kirken har lagt seg om noen år.

— For noen år siden hadde vi debatten om kvinnelige prester. Nå er den så og si glemt. Verden går heldigvis framover, i kirken går den bare litt saktere.

Unngår noen stillinger

Claire har lært seg at det ikke er noen vits i å søke på stillinger hvor det står i stillingsannonsen at informasjon om samlivsform kan innhentes.

— Det betyr at de ikke ønsker å ansette homofile. Jeg søker aldri på slike stillinger.

Hun har erfart at det er ulik takhøyde i kirkerommene i Stavanger.

— Jeg søkte en jobb jeg helt klart var kvalifisert til, men ble aldri kalt inn til intervju. Trolig fordi jeg skrev i søknaden at jeg var homofil. Kort tid etterpå ble stillingen lyst ut på ny. Samme menighet omtaler seg som åpen og inkluderende på egne nettsider. Det var ikke slik jeg opplevde det, sier Claire.

Familien tilbringer mye tid på stuegulvet. - Vi trenger nesten ikke møbler. Vi er jo på gulvet hele tiden, spøker mamma Katrine. Foto: Jarle Aasland Foto: Jarle Aasland

Forvirring på barselhotelletBiskopen ba Claire snakke til prostene om hvordan det er å være homofil i kirken. Claire stilte med på kul på magen.

— Jeg følte at de tok meg på alvor, men det var lett å se hvem som var motstandere selv om de ikke gjorde noe nummer ut av det.

Claire utfordret prostene.

— Jeg spurte dem om jeg kan gå i kirken min med min sønn uten å møte fordommer fordi han har to mødre som har valgt annerledes enn det noen i kirken mener er rett?

Hun fikk et tydelig ja.

Men som lesbiske mødre blir det ofte betraktet som annerledes.

På barselhotellet ble de raskt til det lesbiske paret. Helt fint for Katrine og Claire, men problemet var at det var tre lesbiske par som hadde fått barn samtidig.

— Det var ikke få ganger vi fikk besøk av forvirrede sykepleier som skulle inn til det lesbiske paret, men som ikke fant dem de lette etter, flirer Katrine.

Selv om prostene var tydelige på at den lille familien ikke skulle møtte fordommer, kom de ikke lenger enn til dåpssamtalen i sin lokale kirke før de forstod at ikke var en selvfølge at det kom til å bli slik.

— Presten var tydelig på at hun ikke likte våre valg, men hun ville likevel døpe sønnen vår. For oss ble det helt feil. Vi valgte derfor dåp i en annen kirke, forteller Katrine.

Ekstrarunde for farmor

Paret ønsker seg flere barn. Begge er oppvokst i kristne hjem, begge møtte åpne armer da de fortalte at de var homofile. For noen tok det bare litt lengre tid.

— Det første far spurte meg om var; Har du det bra? Ja, sa jeg. Da har jeg det bra, forteller Katrine.

I ettertid har hun fått høre at det ikke akkurat kom som noen overraskelse på dem rundt henne.

Farmor måtte ha seg noen runder og en samtale med han der oppe, men hun kom fort tilbake.

— Farmor måtte ha seg noen runder og en samtale med han der oppe, men hun kom fort tilbake, forteller Katrine.

Hun er oppvokst i Metodistkirken. Da hun stod åpen frem som homofil like før hun skulle dra til Liberia som misjonær, ga Metodistkirken henne tre valg; Hun kunne gjøre det slutt med Claire og så dra til Liberia som misjonær, hun kunne dra ut som bistandsarbeider, men holde skjult at hun var homofil eller hun kunne droppe turen.

Katrine valgte det siste.

— Jeg kunne ikke dra ut i en slik jobb å gi av meg selv uten å kunne være meg selv. Det ville vært å leve på en løgn.

Bispemøtet drøftet i oktober spørsmålet om kirkelig vigsel for homofile par og har utarbeidet et forslag til hvordan et vedtak på Kirkemøtet i april 2016 kan se ut. Etter høstens kirkevalg er det all grunn til å tro at det vil være et flertall i Kirkemøtet for å innføre en liturgi for kirkelig vigsel av homofile par. Samtidig er det ulike syn på dette spørsmålet i kirken og biskopene anbefaler at begge syn på likekjønnet ekteskap kan gis rom og komme til uttrykk i kirkens praksis.

— Jeg synes ordningen med at prester kan reservere seg er helt grei. Jeg respekterer at noen mennesker er like sterke i sin tro på det motsatt av det jeg mener så sterkt, sier Claire.

Vil heller sitere Jesus

I Bibelen står det flere steder at homofilt samliv er synd.

I 3. Mosebok 18:22 står det skrevet: «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom». Det nye Testamentet har også sterke meninger om homofili: I Paulus første brev til korintierne (6:9-10) kan vi lese: «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike».

Claire synes det er feil at Bibelen skal tolkes så konsekvent i spørsmålet om homofili, men ikke i mange andre spørsmål som omtales i Bibelen.

— I 3. Mosebok står det også at du ikke skal spise skalldyr eller gå med klær av to ulike stoffer. Jeg har aldri hørt at noen omtaler dette som synd. Vi har valgt å leve med troen på en Gud som er åpen og kjærlig. Ikke en Gud som dømmer.

Selv er Claire mest opptatt av å møte folk slik hun tror Jesus ville gjort.

— Vi må møte folk på en åpen og inkluderende måte. Hvordan ville Jesus ha møtt homofile? Jo, han ville møtt dem med åpne armer. Hvorfor er noen prester mer opptatt av å sitere for eksempel Paulus enn Jesus, undrer Claire.