Krisene står i kø for EU. Asyltilstrømningen har satt samarbeidet på harde prøver. Og til sommeren skal britene holde folkeavstemning om de vil forlate unionen.
Avstemningen ble lovet av en hardt presset statsminister David Cameron før sist parlamentsvalg. Euroskeptikerne har fått økt oppslutning både i hans eget konservative parti, og ikke minst i form av det høyrepopulistiske UKIP.
Grepet lyktes. Cameron ble gjenvalgt. Men nå må han oppfylle valgløftet. Det får en hel union til å skjelve. Skulle britene melde seg ut, vil det være EUs største tilbakeslag noensinne.
Derfor er EU-landene i ferd med å forhandle fram en reformpakke. Håpet er at den skal øke sannsynligheten for at britene stemmer ja til å forbli i unionen. Men i innspurten til toppmøtet, der pakken skal vedtas, øker spenningen. De østeuropeiske medlemslandene reagerer negativt på det britiske kravet om reduserte trygdeutbetalinger til migranter fra andre EU-land. Polen er blant landene som frykter at dette vil innebære diskriminering av østeuropeere som oppholder seg i Storbritannia. Frankrike er blant de som frykter at Storbritannia og andre medlemsland som ikke har Euro, skal snike seg unna reguleringer som landene i Euro-sonen må forholde seg til.
Likevel er det grunn til å både tro og håpe at toppmøtet lykkes. De andre EU-medlemmene vil svært gjerne beholde britene i unionen. Ikke minst de østeuropeiske, som i mange spørsmål ligger tett opp til britiske holdninger.
Men få tør si noe sikkert om resultatet av folkeavstemningen. Det som lenge så ut som er klart EU-flertall på meningsmålingene, har i de siste ukene blitt et langt jevnere løp. Det skyldes særlig den sterke tilstrømningen av asylsøkere til Europa. I tillegg har tilliten til meningsmålinger generelt fått seg en knekk etter at de aller fleste bommet før det siste parlamentsvalget. Og en betydelig del av velgerskaren har ennå ikke bestemt seg.
Det er all grunn til å håpe at toppmøtet lykkes — og at britene forblir medlem av unionen. Europa, Norge inkludert, trenger et sterkt EU.