OSLO: Evalueringen av politiets håndtering av terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22.juli blir lagt frem klokken 12. Det er politiet selv som vurderer sin egen innsats.
Læringspunkter
Utvalget ledes av tidligere politimester Olav Sønderland, og har samlet delrapporter fra de berørte politidistriktene og Politidirektoratet.
Utvalget skal ifølge Aftenposten vurdere politiets handlinger denne dagen, og finne læringspunkter og anbefalinger om tiltak som kan bidra til å styrke politiets innsatsevne.
Sentrale spørsmål er ifølge evalueringsutvalget knyttet til:
Varsling og situasjonsrapportering
Organisering, planverk, ledelse og samordning
Evakuerte og pårørende
Informasjon og mediehåndtering i politidistrikt, særorgan og Politidirektoratet
Ingen selvkritikk
I midten av desember la politiet frem en foreløpig evaluering av politiarbeidet som ble gjort i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli. En stor del av pressekonferansen som ble holdt i den forbindelse handlet om politiets valg av båt og utsettingssted under Utøya-aksjonen.
Sønderland konkluderte da med at de hadde handlet så raskt som mulig, og tok lite selvkritikk for politiets håndtering denne dagen.
Kun på ett punkt tok politiet selvkritikk: De hadde overlesset båten slik at den begynte å ta inn vann og fikk motorstopp.
Kaotisk
Samtidig som Anders Behring Breivik skjøt og drepte 14 ungdommer ved pumpehuset, var den overlastede politibåten i ferd med å synke utenfor Storøya
Både sivile som hjalp til med å redde ungdommer som svømte for livet fra Utøya og pårørende har spurt hvorfor hjelpen ikke kom frem før.
Politiets egne lydlogger viser at situasjonen var kaotisk, og at båten ble satt ut hele 8,5 kilometer fra Utøya.
Dårlig sambandsdekning førte til at informasjon om tilgjengelige båter ikke nådde frem til patruljene da Nordre Buskerud-politiet møtte beredskapstroppen ved Utøya-kaia 22. juli. Derfor kjørte de videre. Planene om utsettingssted endret seg tre ganger.
Derfor tok det så lang tid før hjelpen kom frem:
Én på vakt i sentralen: Politiet i Nordre Buskerud var organisert slik at én operasjonsleder var på vakt. Tre patruljer med syv politifolk rykket ut etter 17.35. Nordre Buskerud politidistrikt har 184 ansatte.
Overlesset kriseledelse: Operasjonsleder i Hønefoss skulle sørge for å ta telefoner fra Utøya, kalle inn mannskaper, ha kontakt med andre etater og samtidig organisere politiets redningsaksjon.
Kriseledelse sent på plass: Klokken 16.48, nesten halvannen time etter eksplosjonen, samles hele krisestaben i Oslo politidistrikt. I mellomtiden ble ledelsen ivaretatt av den sterkt overbelastede operasjonsledelsen.
Manglet lokalkunnskaper : Liten kunnskap om lokale forhold gjorde at politibåten ble satt ut 10 kilometer fra Utøya, og 7 kilometer fra Storøya. Flere politi— patruljer kjørte feil på veien.
Båthavariet: Nordre Buskerud mener båthavariet som følge av overlast alene forsinket operasjonen med seks minutter.
Sjekket ikke fluktrutene: Det eneste politidistriktet rundt Oslo som sjekket fluktruter da de fikk vite bilnummeret, var Follo. Det skjedde ikke i Asker og Bærum eller Nordre Buskerud.
Endret oppmøtested: Rett før klokken 18.00 ble oppmøtestedet, landsiden ved Utøya-kaien, forkastet av lokalt politi og Beredskapstroppen, og de kjørte videre til Storøya
Dødt samband : Cirka kl 18.00 var flere sivile båter klare ved Utøya-kaien. Beskjeden kom ikke frem til Beredskapstroppen på grunn av «sambandsproblemer».
«Umulig å forstå»: Politiet ved Utøya brukte et analogt sambandssystem utviklet på 1960-tallet. De tre politipatruljene fra Hønefoss som rykket ut til Utøya beskriver sambandet som «umulig» og «vanskelig å forstå».
Helikopterbeskjed: Vent: Mannskapet på politihelikopteret i Oslo ringte selv inn til sine sjefer og meldte seg til tjeneste rett etter at bomben gikk av 15.25. Fikk beskjed om å vente.
Sjefen fikk nei: Sjefen for helikoptertjenesten ringte operasjonssentralen klokken 18.08. Han fikk da melding av operasjonslederen om at de foreløpig ikke trenger helikopter
Nødnett-forsinkelse : Det nye digitale nødnettet er nesten fire år forsinket som følge av svak prosjektstyring, leverandørproblemer og utsettelser i utbyggingen. Det er ikke på plass i hele landet før i 2015. * «Dårlig beredskap»: I et internt møtereferat fra 16. august i fjor vedgår både politiet og Forsvaret at beredskapen i Norge ikke har vært «tilfredsstillende» siden 2009. * Ingen varsling : Kl. 15.34 varslet et vitne om bilnummeret. kl. 16.43 sendte Kripos ut riksvarsel. Varslingssystemet på e-post sviktet.