Sammen med Karianne Tønne, Anette Terjesen, Christina Alstad og Joachim Nodeland har hun møtt opp på badestranda i Høllen i Søgne for å kite i dag. Brune og med solbleket hår står de i en klynge og prater om været og om nye triks de ønsker å lære seg. Bindinger, brett og kiter i alle regnbuens farger ligger strødd rundt dem. Kitene som ligger side om side minner om minitelt.
Vinden er ikke helt optimal i dag, men denne gjengen er likevel ivrige etter å komme seg utpå vannet.
— Det er ikke like lett å trikse i dag. Når det er for lite vind kjenner man at man må jobbe mer for å holde seg "oppvind", forklarer Karianne.
Emily fester de 25 meter lange linene på styrpinnen, baren, som hun styrer kiten med. Når man ser hvor tynne linene er, er det vanskelig å forestille seg at de tåler så mye vind som de gjør. Lengden på linene og størrelsen på kiten avhenger av hvor mye vind det er. Ved sterkere vind bruker man en mindre kite for å hindre at det blir for mye kraft i den.
— Linene er normalt 20-25 meter, avhengig av kitemerker, og de pleier vi ikke å regulere. Avanserte kitere bruker litt kortere liner når de kiter i bølger. Jeg har en liten kite på 5 kvadratmeter, en på 7,5 og en på 10,5. Den største er den jeg bruker mest i Norge, med unntak av noen høststormer på Lista. De andre bruker jeg mest i utlandet. Ellers bruker de fleste i Kristiansand en kite på 12 kvadratmeter, forklarer Karianne.
Launching
Så er noen i gang med å surfe på bølgene, mens andre går i gang med å launche, som vil si å få kiten opp i luften. Det ser alt annet enn enkelt ut.
— Det kan ofte være greit å være to når man skal launche, forteller Anette, der hun står ved kiten til Joachim.
Når kitene er launchet, er denne gjengen nok en gang klar for å leke seg i bølgene. Det gjør de så ofte været tillater det. Da hiver de seg i bilen og drar til kitearenaen med de beste vindkastene.
— Det kan bli alt fra hver dag til én gang i måneden, sier Karianne.
Det er flere grunner til at de har falt for denne vannsporten.
— Det jeg liker med å kite er å være i nærhetene av vind og vann. Å kjenne på naturkreftene, sier Joachim.
Karianne mener også at kitere har en fordel som andre ikke har.
— I tillegg til av vi nyter været når det er sol og vindstille, koser vi oss også når det blåser og er kaldt, forklarer hun.
Prisgitt værgudene
Det krever et trent øye å se når det er optimalt vær for kiting. I kristiansandsområdet er kiterne avhengig av sørlige vinder. Denne sommerdagen er det 5-6 meter i sekundet vind fra sør i Høllen. På Hamresanden er det vind fra sør og sør-sørvest som fungerer, mens det i Høllen også fungerer å kite når det er vind fra sørvest. Vindstyrken bør imidlertid være på over 6 meter i sekundet, og etter responsen fra kiterne å dømme er det ikke helt optimale kjøreforhold i dag.
— I tillegg vurderer vi kontinuerlig vær, vind og skyer når vi kiter, og er spesielt observante på om det kommer mørke skyer innover. De har ofte med seg en veldig sterk vind som kan gjøre det ganske ekstremt. Dessuten blir det ofte helt stille når disse skyene forsvinner, og da har du lite lyst til å ligge langt utpå sjøen, forklarer Karianne.
Når de ikke kiter i Høllen, drar de til Hamresanden i Kristiansand eller til Lista. Denne gjengen innrømmer at de er unormalt opptatt av været.
— Vi følger med hele tiden, og hadde vår egen vindmåler tidligere. Nå har vi ikke det lenger, så nå sjekker vi måleren på Kjevik, forklarer de.
Freestyle
Foruten Anette Terjesen som startet i år, har denne gjengen holdt på med kiting i fra fire til seks år. Men de presiserer at antall år ikke har noen betydning. Det er hvor mye man kommer seg ut på vannet som har noe å si. Christina begynte å kite i 2009, og har allerede deltatt i flere konkurranser med solide resultater. Hun kom blant annet på andreplass i Vinter-NM på Røros i fjor.
— Det første året reiste jeg rundt og kitet hele tiden. Jeg dro blant annet til Egypt, Filippinene og Frankrike, forteller hun.
Christina kjører freestyle, som er den vanligste formen for kiteboarding. Det vil si at hun foretar triks og rotasjoner mens hun svever over havoverflaten. Andre grener man kan konkurrere i, er bølgekiting og race. Bølgekiting er kiting i bølger med surfebrett, og ved race er målet å komme raskest mulig fremover.
Denne gjengen har prøvd seg på de andre grenene, men driver mest med freestyle.
Anbefaler kurs
De oppfordrer folk til å ta kurs før de begynner å kite. Noe av det som er utfordrende er blant annet å launche kiten.
— Man bør vite hva man driver med. Dersom man for eksempel fester linene feil, kan kiten fyke bortover, og du kan få voldsomme, uønskede løft. Da kan man ødelegge både seg selv og utstyr, samtidig som det kan være farlig for folk rundt, forteller Emily og Karianne.
Det finnes foreløpig ikke kurs i Kristiansand, men i flere andre norske byer, deriblant Stavanger, Oslo og Trondheim. Kiterne anbefaler å ta kurs om vinteren først.
— Da reiser mange på fjellet uansett, og bør benytte muligheten til å ta et helgekurs. Når man kiter med snowboard eller ski, trenger man bare å konsentrere seg om armene. Når man da skal stå på vannet og har kontroll på armene, kan man konsentrere seg mest om beina, sier Emily, som selv startet med et vinterkurs.
Det som er vanskeligst å lære seg, er ifølge denne gjengen det som kalles for "å ta høyde".
— Det vil si at du kommer inn samme stedet som du kjørte ut. At du krysser motvinden, sier Karianne.
Forfengelighet
— Dersom man tar godt vare på kitene og brettene, kan man ha dem i mange år. At folk bytter ut utstyret sitt ofte handler nok mer om forfengelighet. Flere av oss kjøper nye brett når det kommer nye modeller og nye farger, sier Emily.
Dersom man skal kjøpe en full utstyrspakke bestående av kite, brett, trapes, sko og våtdrakt, ligger prisen på cirka 20.000 kroner for nytt utstyr. De fleste kursarrangører har imidlertid ofte rabattavtaler for deltakere.
— De fleste nybegynnere får også tak i brukt utstyr for halve prisen, forklarer Christina.
Men hvem passer egentlig kiting for?
— Kiting passer for alle. Det finnes kitere i alle aldre, men fellesnevneren er nok at det er folk som tåler en trøkk. Man må være tøff, ikke være redd for å svelge litt vann, og man må tåle å fryse litt. Det er mange som ser på oss som fullstendig sprø når vi drar på oss våtdrakta og hopper uti vannet i stiv kuling og null grader i november, smiler Karianne.
cecilie.hovde@fvn.no - 993 69 179