Høyre fikk innbydelsen onsdag ettermiddag, bare timer før partiet skulle ha et avgjørende gruppemøte om eventuelle forhandlinger med Arbeiderpartiet. Partileder Erna Solberg bekrefter at hun har fått en invitasjon til samarbeid i tolvte time, men vil ikke kommentere innholdet.De som står bak oppfordringen, er Frp, KrF og Venstre, samt regjeringspartiene SV og Sp. De to siste har begge tatt dissens i denne saken og motarbeider aktivt sin regjeringspartner Ap i personvernets navn.
Høyre har gått flere runder med seg selv om datalagringsdirektivet, og det vil bli flere. En mindretall i stortingsgruppen er sterke motstandere og vil avvise hele direktivet. Lite tyder på at Høyre velger denne strategien.
Men dersom partiet velger å innlede forhandlinger med Arbeiderpartiet, utelukkes det alternativet som de fem partiene foreslår. De vil ha med Høyre på noe som er langt mindre omfattende enn det regjeringen foreslår.
Det blir på ingen måte enkle forhandlinger mellom Høyre og Ap, om det skulle komme så langt. Men de to vil forhandle på bakgrunn av direktivets kjerne, selve kravet om full lagring av trafikkopplysninger om bruk av mobiltelefon, internett og e-post i en periode på minimum 12 måneder. Ap trenger Høyres støtte for å få flertall i Stortinget, siden alle øvrige partier er imot. Dersom Høyre velger å gå for det de fem kaller et «nasjonalt regelverk» for datalagring, medfører det etter alt å dømme at regjeringen blir nedstemt og tvunget til å bruke reservasjonsretten som er nedfelt i EØS-avtalen.
Dette er aldri tidligere gjort, og fører både EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein ut i ukjent lende. Det er ulike oppfatninger om hva slags reaksjoner dette vil medføre, men EU kan sette deler av EØS-avtalen ut av spill.
De fem partiene som helt på tampen forsøker å få med seg Høyre på sitt opplegg, sier de både vil styrke personvernet og «i større grad» imøtekomme politiets krav. De sier også uttrykkelig at målet er å unngå implementering av EUs datalagringsdirektiv. (©NTB)