OSLO: — Politiet burde allerede tidlig i høst ha informert det gambiske miljøet om at en pedofilidømt norsk mann utnyttet vennligheten vår og kunne være til fare for våre barn, sier Maimuna Sey til Aftenposten.

Hun er talskvinne for arbeidsutvalget for det gambiske fellesskapet i Norge. Lørdag kveld samlet de et hundretalls gambiere til informasjonsmøte i den gambiske moskeen på Grønland i Oslo, om "hvordan vi kan forstå - og beskytte våre barn mot seksuelle overgrep" .

Deler av arbeidsutvalget for det gambiske fellesskapet i Norge, som består av representanter fra en rekke gambiske foreninger. Talskvinne Maimuna Sey med sort hodeplagg, nummer to fra venstre. Stående i midten, arbeidsgruppens sekretær, Amie Joof. (FOTO: SVEND OLE KVILESJØ)

I hele romjulen har de måttet basere seg på informasjonsflyten i Aftenposten og andre medier, etter at de fikk de sjokkerende nyhetene om at en pedofilidømt norsk mann er arrestert og siktet for omfattende overgrep mot barn i Gambia. Og at den samme mannen også er siktet for overgrep mot en mindreårig gutt i Oslo.

— Vi vet at politiet har taushetsplikt. Men da de hadde fått en ny anmeldelse mot mannen, og de selv ikke klarte å finne den overgrepsdømte mannen i Oslo, burde de ha kontaktet imamen i moskeen, eller den gambiske foreningen. Vi har også taushetsplikt. Men det viktige informasjonsmøtet vi holder i dag, kunne vært holdt for tre måneder siden. Det kunne ha forebygget overgrepene i Gambia, tror Maimuna Sey.

Politiet og ressursene

- Vi er veldig enig i at informasjonsmøtet i det gambiske miljøet kunne ha blitt holdt for tre måneder siden, om vi i politiet hadde hatt tilstrekkelige ressurser til å iverksette etterforskning umiddelbart, da vi mottok anmeldelsen mot mannen, sier Hanne Kristin Rohde, som leder vold- og sedelighetsavsnittet i Oslo politidistrikt til Aftenposten lørdag kveld.

Hun påpeker at det er stor forskjell på å advare mot en navngitt overgriper – og det å appellere til miljøer og folk flest.

— Når vi får en anmeldelse på en navngitt mistenkt, er det ikke generelt naturlig for politiet å ta kontakt med et gitt miljø. Politiets jobb er å spore opp og avhøre den anmeldte. Deretter kan man eventuelt kontakte miljøene, for å sjekke om det kan være flere som er blitt utsatt for overgrep. Nettopp slik vi gjorde det høsten 2010, da en mannsperson oppsøkte skoler og spredte frykte blant mange småpiker i Oslo vest og Bærum. Da gikk politiet ut og ba folk følge med, og vi oppfordret til å ta barn på alvor, sier Rhode.

Hun støtter opp om det Maimuna Sey i det gambiske arbeidsutvalget sier, og politisjef Rohde oppfordrer også alle som vet om den norske 45-åringen kan ha forgrepet seg på flere barn i Norge, om å kontakte politiet.

Redd for at han har forgrepet seg på flere

- Politiet i Gambia sier de har klare bevis for hva han har gjort mot de seks barna i landsbyen Brufut, fordi han har tatt bilder av overgrepene. Nå er vi redd for hva som finnes av andre bilder. Om han har gjemt unna bilder av barn her hjemme, om han har forgrepet seg på flere.

Maimuna Sey tror alle oppmerksomheten i mediene, kombinert med informasjonsmøtet de holder i kveld, kan føre til at flere tør å stå fram.

- Hvis det er andre som vet at denne mannen har forgrepet seg på flere barn, om det er gambiske barn eller norske barn, må de si fra nå! Dette er en vanskelig situasjon, men vi må stå sammen og hjelpe hverandre. Hvis noen er bekymret for å gå rett til politiet, kan de ta kontakt med imamen eller arbeidsutvalget vårt. Ingen skal stigmatiseres. Vi skal hjelpe hverandre. Og det aller viktigste nå, er at barn som kan ha blitt utsatt for overgrep, for profesjonell hjelp, sier hun.

Informasjonsmedarbeider i det gambiske arbeidsutvalget, Neneh Bojang (t.v.), forklarer det gambiske miljøet hva de må være oppmerksomme på i forhold til eventuelle overgrepspersoner. Amie Joof tolker til det vestafrikanske språket wolof. (FOTO: SVEND OLE KVILESJØ)

Informerer om farene

I løpet av de siste tre døgnene har flere ressurspersoner i det gambiske miljøet samlet inn informasjon på nett om seksualrelaterte overgrep mot barn. Nå deler de kunnskapen med salen. Og snakker om hvordan man kan beskytte barn mot farlige mennesker. I det store loftsrommet på Grønland i Oslo lytter forsamlingen konsentrert. Innleggene fra flere personer holdes på engelsk, og tolkes fortløpende til de to vestafrikanske språkene mandinka og wollof.

— Dagen da vi fikk høre at mannen mange her kjenner var blitt arrestert i Gambia, er en dag vi vil huske, sier Adama Njie, informasjonsmedarbeider i arbeidsutvalget der alle de gambiske foreningene er representert.

— Men vi er ikke her i kveld for å fordele skyld. Vi og våre barn kunne alle ha vært mannens ofre. Men vi må spørre oss hva vi kunne ha gjort for å stoppe ham. Og vi må snakke om hva vi kan gjøre for våre barn fremover.