Det skal noe mer til for å lage en skjellsettende og gripende juleplate enn dette. Tone Damli og produsent Espen Lind har helt sikkert hatt fokus på at dette skulle være nært, varmt og koselig. Den tamme og kjedelige stemmen til Tone Damli gjør at det verken blir fugl eller fisk. Hennes vokal er stort sett uten dynamikk og dramatikk enten hun gjør «Mitt hjerte alltid vanker» eller «Fager e jordi». Tekstene er for øvrig på nynorsk, som på en positiv måte er med på å sikre Damli en slags identitet i det hele. Men det hjelper ikke så mye i helhetsbildet når det hele låter så tamt og kjedelig som her.
Tittelen speiler at Tone Damli sin datter får oppleve sin første jul i år, og det er ingen grunn til å tvile på at mor har et sterkt forhold til julen. Hygge, familie, kos og venner. Den nyskrevne «Di første jul» er et av de små høydepunktene. Rolig, pent og pyntelig, men dessverre lite pirrende og lite spennende. Ellers veksler Damli mellom lette og morsomme sanger som «Jon Blund» og «Vinter og snø» med sakrale salmer som «Mitt hjerte alltid vanker» og en tafatt versjon av klassikeren til Anne Grete Preus, «Når himmelen dette ned». Energien mangler.