Røykeforbudet på offentlige steder har hatt en større forebyggende helseeffekt enn ventet. Antall hjerteanfall er redusert med inntil en tredjedel i Europa og Nord-Amerika, viser to nye undersøkelser som offentliggjøres i de to tidsskriftene Circulation og Journal of the American College of Cardiology.

De siste undersøkelsene baserer seg på et stort antall studier som involverer millioner av mennesker, og viser at røykeforbudene har ført til en reduksjon i antall hjerteanfall på så mye som 26 prosent, skriver BBC.

Umiddelbar effekt

Teamet til overlege James Lightwood ved University of California i San Francisco, som samlet 13 ulike undersøkelser, så at antallet tilfeller av hjerteanfall i Nord-Amerika og Europa sank umiddelbart etter at røykelovene ble innført.

— Vi kommer selvsagt aldri til å kunne få antallet ned i null, men disse resultatene viser at røykeforbudene hindrer svært mange hjerteanfall, sier James Lightwood til BBC.

— I tillegg til de sterke bevisene vi har for at passiv røyking kan føre til hjerteanfall, viser denne undersøkelsen at ved å innføre 100 prosent røykfrie lover på alle arbeidsplasser og offentlige steder, så beskyttes allmennheten, sier Lightwood.

Høybråten-loven

Amerikanske delstater som California og New York var tidlig ute med røykeforbud på barer og restauranter, men Irland var det første landet i verden som innførte totalt røykeforbud på offentlige steder i 2004. Daværende helseminister Dagfinn Høybråten ble møtt med voldsomme protester da han innførte røykeloven i Norge noen måneder etter Irland. Men folkehelsen er blitt bedre etter at stadig flere land fulgte etter og innførte røykeforbudet på offentlige steder.

— Det er jo fantastisk at det nå begynner å komme denne typen faglig belegg som vi hadde en forventning om, sier røykelovens far, Dagfinn Høybråten til Aftenposten.no når han får høre resultatene.

Forventning, men lite kunnskap

— Det er få, hvis noen, andre tiltak innen helsepolitikken som har bidratt så mye til å redde liv som røykeloven, sier han og forteller at de hadde forventninger om at det skulle være gevinster av loven.

— Vi hadde forventninger, men vi visste ikke sikkert hvilke effekter loven ville få. Det vi ser nå er at antall dagligrøykere er redusert fra omlag en tredjedel av befolkningen til i overkant av 20 prosent, forteller Høybråten som også sier at han ikke ville ha gjort jobben sin som helseminister om han ikke tok tak i røykeproblemet. Han omtaler røyking som den «viktigste årsak til sykdom og tidligdød som det går an å gjøre noe med.»

— Det har vært en raskere og sterkere nedgang enn jeg i min villeste fantasi forestilte meg, sier den tidligere helseministeren til Aftenposten.no.