Staten ved Justisdepartementet frifinnes, og hver av partene må bære sine sakskostnader, skriver tingrettsdommer Per Gammelgård i slutningen etter den sivile saken som gikk i Oslo tingrett 16. til 20. november.
Fetteren ble i sin tid dømt og senere frikjent for drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995. Siden det kreves lavere grad av sannsynlighet i sivilsaker enn i straffesaker, ble han likevel dømt til å betale erstatning til Birgittes foreldre for drapet han i straffesaken ble frikjent for.
Med utgangspunkt i frikjennelsen har han imidlertid senere vunnet fram i flere erstatningssaker mot staten og mot en bank som unnlot å ansette ham.
Rettsmidler uttømt
I tirsdagens kjennelse fremgår det at retten ikke kan se at anførslene om brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen kan føre fram.
«Konsekvensene for ... av erstatningsdommen synes beklagelige. De rettsmidler norsk rett stiller til rådighet har vært uttømt, og retten kan ikke se at staten i dette tilfellet blir erstatningsansvarlig for at bruken av rettsmidler ikke har ført fram», heter det.
Advokat Arvid Sjødin sier til NTB at det da bare er å konstatere at retten selv sier at det ikke er noe mer å gjøre i det norske rettssystemet når alle muligheter er uttømt, selv om resultatet åpenbart er feil.
Tankevekker– Det må være tankevekkende at det ikke er noen redskaper i systemet for å rette opp overgrepene som er begått mot familien, sier han.
Han viser til at retten selv langt på vei påpeker de uheldige konsekvensene for familien til fetteren, men at det ikke drøftes hvilken hjemmel som ligger til grunn for slike inngrep i en borgers liv og rettigheter
– Hvilken hjemmel i loven åpner for å ta en uskyldig 18-åring ut av sitt hjem og trekke ham utallige ganger gjennom rettssystemet. Ingen har greid å svare på det, sier Sjødin.
Uklart om anke
Han vet ikke om det har noen hensikt å anke, siden man da bare ville komme inn i samme rettssystem. En mulighet er å anke direkte til Høyesterett eller ta saken videre til Strasbourg eller FN, men det vil de neppe avgjøre før på nyåret, sier han.
At retten har sine tvil, går også fram av avsnittet om sakskostnader. Selv om det er normalt at en tapende part dømmes til å betale motpartens omkostninger, sier retten at den under noe tvil finner at det er tilstrekkelig tungtveiende grunner til å frita dem for å betale statens omkostninger.
Retten skriver at dommen om erstatning til foreldrene, til tross for at han ble frikjent for drapet, har vært en stor belastning gjennom mange år, og at han og hans far har brukt store ressurser i saken.
Tidligere erstatninger
Fetteren har imidlertid vunnet fram i flere andre erstatningssaker gjennom årene.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg dømte den norske staten til å betale 25.000 euro i erstatning til fetteren, og han har også fått 1,2 millioner kroner i erstatning og oppreisning fra staten etter straffesaken.
I tillegg har han fått 925.000 kroner i erstatning fra Fokus Bank etter at han i 2011 saksøkte banken fordi den trakk tilbake et jobbtilbud da det kom fram at han er Birgitte Tengs' mye omtalte fetter. Selv om banken fikk medhold, ble den likevel dømt til å betale fetteren erstatning.