For nå er det fastetid i kirken. Jeg har fastet fra godteri, shopping, Facebook, baksnakk— Min erfaring er at jeg blir mer bevisst på hvordan jeg bruker tiden og pengene mine, mer fokusert, mer takknemlig over det jeg har, mer solidarisk, mer fast i fisken - ikke primært i kroppen, men i sjelen. Som Elin Ørjasæter sier: «ateister er mer intelligente enn kristne - det gjør ingenting så lenge vi slår dem ned i støvlene hva gjelder viljestyrke».

Folk flest har et ambivalent forhold til viljestyrke. På den ene siden beundrer vi det og higer etter det. Viljestyrke gir troverdighet, karakter, respekt. På den andre siden synes vi det er slitsomt med altfor viljesterke folk, og det er noe folkelig sjarmerende over å la seg friste.

Men faste handler om å øve seg i å holde fast. Holde fast på det viktigste, og derfor la noe annet gå. I praksis, ikke bare i teorien. Ta valg, ikke bare ha valg. Selv om vi da får færre valg igjen. Ta valg i forhold til hva vi vil bruke vår tid, penger, oppmerksomhet, engasjement på. Ta valg om hva slags mennesker vi vil være, hva slags samfunn vi vil bidra til, og hvem og hva vi lytter til.

vignett sunniva gylver.jpg

Faste er ingen ny greie, og finnes i de fleste religioner. Den vanligste forståelsen av faste er å avstå fra mat helt eller delvis, over et gitt tidsrom. Målet kan være å oppnå en spesiell sjelstilstand og gjøre seg mer tilgjengelig for åndelige erfaringer, rense kroppen, gjøre bot for det gale man har gjort, eller forberede seg til en viktig religiøs høytid. I islam er det fastemåneden Ramadan som gjelder. Jødene faster visstnok særlig på den store forsoningsdagen Yom Kippur, mens buddhistene faster på nymåne— og fullmånedagene.

De kristne kirkene ser litt forskjellig på fasten - den står sterkest i den ortodokse kirke, fulgt av den katolske, mens i den lutherske er det ingen religiøs plikt. Jesus var kritisk til fasten, men det handlet om at den ble en show-off for å vise hvor from man var, og oppnå makt og status gjennom det.

Sokrates sier i sin forsvarstale i år 399 før Kristus: ”Jeg respekterer dere og føler med dere, athenere, men jeg vil adlyde guden mer enn dere, og så lenge jeg puster og har krefter, kommer jeg aldri til å slutte å tenke og spørre, og formane og opplyse dere, og si som jeg pleier til enhver som jeg tilfeldigvis kommer i samtale med: Kjære venn, du som er athener, denne store byen som er så kjent for sin åndskultur og sin makt, skammer du deg ikke over at du stadig strever med å skaffe deg mest mulig penger, status og ære, men overhodet ikke bryr deg om den innsikt og sannhet som forbedrer sjelen? Det har du ingen tanke for?”!

Hvem lytter du til? Hvem er autoriteter i ditt liv når viktige valg skal tas? Er det filosofen, mamma, presten, kjæresten, PTen, coachen, bestevennen? Hvem får spørre, formane og opplyse deg?

Fasten kan gi et møte med Gud og oss selv, og kan sette oss på sporet av et ærlig svar