HAUGESUND: – I fjor ba vi cold case-gruppa om å se på denne saken med nye øyne. Vårt håp og vårt ønske var at de skulle gå gjennom saken på nytt med dagens nye etterforskningsmuligheter, sa politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt på pressekonferansen i Haugesund onsdag.

– Vi har nylig fått rapporten fra Kripos om den videre håndteringen av saken. Det har kommet en rekke anbefalinger som gjør at jeg har bestemt at vi iverksetter ny etterforskning av saken med base i Stavanger, sa han.

Spesialgruppe

Målet med etterforskningen er å oppklare saken, ifølge politimesteren.

En gruppe sammensatt av etterforskere fra Kripos og Sør-Vest politidistrikt skal se på saken med nye øyne.

– Vår vurdering er at det er konkrete etterforskningsskritt som bør følges opp – vi har tro på at saken kan oppklares, uttaler Kripos.

Det er Sør-Vest- politidistrikt som har ansvaret for den videre etterforskningen. De vil være på plass i Stavanger over nyttår. Gruppen skal se på drapssaken med nytt blikk, og ikke se til etterforskningen som er gjennomfør til nå.

Politiet har fått inn en rekke tips i saken, men oppfordrer publikum til å komme med nye tips.

Ikke snarlig gjennombrudd

Cold case-enhetens leder Espen Erdal sier de ikke står overfor snarlig gjennombrudd i etterforskningen, men anbefaler likevel en ny etterforskning av det snart 22 år gamle drapet på Karmøy.

– Det vi har gjort, er å gjennomgå saken for å se om det er mulig å oppklare saken. Vi mener det er potensial for oppklaring, og resultatet er at vi anbefaler ny etterforskning, sier Erdal.

Han sier det er konkrete etterforskningsskritt som bør følges opp i materialet som foreligger, og at dette er skritt som kan lede til en oppklaring.

– Det må ikke forstås dit hen at vi kan vente et nært forestående gjennombrudd i saken. Det er ikke slik at vi har DNA-treff eller en vi kan rette mistanke mot, sier Erdal.

Avhørskritikk

Det ble rettet kraftig kritikk mot avhørsmetoden som ble brukt av fetteren til Birgitte Tengs.

Politiadvokat Tone Aase i cold case-gruppa sa at tilståelsen han kom med, ikke må legge føringer for den nye etterforskningen. Hun gikk gjennom avhøret i detalj og pekte på en rekke svakheter ved måten det ble gjennomført på.

Gruppa mener det er tre hovedutfordringer med tilståelsen. En av dem er at fetteren fikk både innsyn og tilgang til saksopplysninger slik at han kunne avgi en full tilståelse, enten han var skyldig eller ei.

Videre påpeker de at det er umulig å vite hvordan opplysningene kom fram i avhør fordi de ble nedtegnet etterpå basert på notater som avhører gjorde.

Det tredje punktet gjelder fremgangsmåten i avhørene. De viser til at fetteren etter å ha nektet lenge, ble bedt om å gi en hypotetisk beskrivelse av hvordan drapet kan ha skjedd.

– Etterpå sa politiet at det var han som var gjerningspersonen i historien. Fetteren gjettet på ulike alternativer og derigjennom fant han det hendelsesforløpet politiet mente var riktig, sa Aase og la til at også Høyesterett har kritisert avhørsmetoden.