Etter kun ti dager i Lillestrøm har Tommy Høiland allerede funnet seg til rette. Han valser rundt i korridorene kun iført badehåndkle. Selvsagt solbrun og veltrent. Omkring 30 minutter etter en "kjapp" dusj er han tilbake i shorts og T-skjorte, og setter kursen mot spillernes lunsjrom.

Det er ingen apekatt vi møter. Han er imøtekommende, blid og interessert. Forteller om leiligheten han låner av tidligere lagkamerat Fredrik Gulbrandsen, forteller hvor heldig han har vært med samboeren Maria som på kort varsel har flyttet med ham både fra Jæren til Molde og fra Molde til Lillestrøm. Og så spør han om Viking. Og om Vidar Nisja får spille morgendagens kamp på Åråsen.

Selv håper Høiland også å få sjansen mot gamleklubben. Men etter seier 4-1 over Sandnes Ulf sist helg har han full forståelse dersom trener Magnus Haglund velger de samme som startet sist. Han lager ikke noe bråk av den grunn.

— Jeg har lagt av meg mye av den idiotien som jeg holdt på med før. Nå har jeg av og til noen humoristiske meldinger på Twitter som har fått litt oppmerksomhet, men det er bare morsomt. Jeg er ferdig med bare å gå og kjefte og smelle på trenere, medspillere og motspillere hele tiden. Det er lov å bli forbannet, men et steg går grensen, og den balansegangen har jeg blitt flinkere på. Det har også gjort meg til en bedre fotballspiller, sier Tommy Høiland til Aftenbladet.

Lærte av far og farfar

Etter kvalifiseringskampen hjemme mot Ull/Kisa i 2012 ble Tommy Høiland bøtelagt av Norges Fotballforbund for ufin gestikulering til en motspiller. Men siden den gang har det vært stille rundt ham. Hele fjorårssesongen forløp uten skandaler, og med stor sportslig framgang. Det er spissen glad for i dag.

— Farfar og far har mast siden jeg var 12 år om at jeg må legge av meg unotene og roe meg ned, men jeg har nok ikke sett det helt selv før jeg har blitt litt mer voksen nå i de senere år. Farfar døde dessverre for bare en måned siden, og han har fulgt nøye med meg opp gjennom årene, så jeg er glad jeg roet meg ned før han døde, sier Høiland.

25-åringen sier han også har mye å takke Sandnes Ulf og trener Asle Andersen for. Etter mislykkede opphold både i Viking og Bryne var den en gang så lovende karrieren i ferd med å renne ut i sanden da Sandnes Ulf kom på banen like før 2012-sesongen. De siste årene har spissen fått en ny vår, som ble toppet med overgang til Molde i fjor sommer, og cupmesterskap med finalescoring på Ullevaal noen måneder senere.

— Det som var annerledes i Sandnes Ulf, sammenliknet med Viking og Bryne, var at jeg fikk mer frie tøyler til å være meg selv. Og jeg må få være meg selv for å prestere på topp.

Landslaget er målet

Som tenåring ble Tommy Høiland forespeilet en lys fotballframtid. Han var et av landets største talenter, dro på prøvespill i Tottenham som 15-åring og fikk sjansen på Brynes A-lag allerede som 16-åring i 2005. Debuten var hjemme mot FK Tønsberg, og han ble byttet inn på stillingen 1-0. Ikke lenge etter ble spissmakker Paul Oyuga spilt fri alene med keeper. Kenyaneren dyttet ballen på tvers til Høiland, som fikk æren av å trille den over målstreken før han løp 50 meter, og kastet seg på ryggen fram mot supporterne på ståtribunen.

Året etter fikk karrieren seg en alvorlig knekk da han ble påkjørt av en bil, og måtte holde seg borte fra fotballen i ett år. Men han kom tilbake, og ble hentet til Viking i 2008. Etter å ha vært en tur tilbake i Bryne i 2011, ble det Sandnes Ulf, Molde og nå plutselig Lillestrøm på utlån. Da agent Jim Solbakken ringte et par dager før overgangsvinduet stengte 31. mars, og sa det var interesse fra flere klubber, valgte Høiland å dra videre. Målet med oppholdet er å score mye mål, returnere til Molde, fullføre kontrakten som går ut neste sesong - og bli den stjernen Høiland alltid har drømt om å bli.

— Det er ikke for sent selv om jeg har blitt 25 år. Jeg har ennå ikke blitt så god som folk trodde jeg skulle bli, men det sies at spisser er på topp rundt 27-28 år. Det betyr at jeg har noen år igjen, og jobber jeg hardt og systematisk håper jeg å være i landslagsdiskusjon da. Det er fremdeles mitt mål, og det er det jeg jobber for, sier Høiland.