Harald Martin Brattbakk er blitt omtalt som norsk fotballs farligste mann. Ingen spiller scorer mer enn tobarnsfaren fra Kolstad. Han har en egen evne til ofte å dukke opp der ballen ramler ned, for så i neste øyeblikk å sende den videre i mål. Det har han gjort hele sitt fotball-liv. Og enkelte klubber har fått mer gjennomgå enn andre av spilleren som har blitt kalt alt fra «Taffelsticks» til «Bratti-goal» de siste årene.

Brattbakk er uten tvil den personen fotball-interesserte nordlendinger har mest grunn til å frykte noen dager før cupfinalen på Ullevaal. Ingen scorer mer mot årets sølvvinner i eliteserien enn nettopp RBK-spilleren. På 14 kamper har han nettet hele 13 ganger mot sin gamle klubb.

Suksess i Glimt

— Det var i Bodø/Glimt karrieren min tok av for alvor. Jeg spilte der i to sesonger, og fikk oppleve en fantastisk opptur, sier Brattbakk, som var med på å rykke opp i eliteserien i 1992. Ett år senere tok klubben sølv i serien bak Rosenborg. Men de gule vant til gjengjeld cupfinalen den høsten.

Men eliteseriens toppscorer fra 1994, 1995, 1996, 2002 og 2003 er ikke den eneste spilleren med en fortid hos begge cupfinalistene. Totalt 18 spillere har kjent de to fotballkulturene på kroppen siden Terje Mørkved og Arne Hanssen startet trenden i 1971. — Jeg tror Trond Sollied skal ha mye av æren for spillerutvekslingen mellom klubbene i moderne tid. Han kom fra Rosenborg, og tok med seg et innarbeidet system. Det meste ble strukturert. I tillegg hadde vi et fantastisk lag. Det var en utrolig morsom tid, men i dag føler jeg ikke det som spesielt å møte Glimt i cupfinalen. Det er tross alt bare Runar (Berg) og Aasmund (Bjørkan) som er igjen fra den tiden jeg var i klubben, sier Brattbakk, som ble utleid fra Rosenborg samtidig som Sollied overtok ansvaret i Bodø/Glimt.

— Jeg var ikke garantert en retur til Rosenborg da jeg valgte å reise fra Lerkendal. At jeg skulle tilbake, ble først klart etter cupfinalen i 1993. Selv da var jeg usikker. Men lysten på å bevise noe i RBK-drakten samt å gripe utfordringen, ble for stor til at jeg kunne takke nei, sier Brattbakk, som til tross for at han vanligvis scorer mot Glimt, ikke vil love nettkjenning søndag.

«Gaven»

— Jeg skal prøve, men det blir ikke enkelt. Jo bedre en statistikk er, jo lettere er det å bryte den, sier han.

For Brattbakk handler det om sult, det å gjenskape prestasjoner og følelsen av å se ballen gå i mål. Han har ikke fysikken til Azar Karadas, teknikken til Ørjan Berg, hodestyrken til Frode Johnsen eller rykket til John Carew. Men Brattbakk har fått «gaven», som gjør at han scorer mer enn alle andre, og som allerede neste sesong vil føre RBK'eren øverst på listen over tidenes toppscorer i norsk fotball. Men først skal han vinne cupfinalen, og sikre Rosenborgs avansement til neste runde i UEFA-cupen.

— Utfordringen vår er at vi ikke har spilt godt den siste tiden. Vi er på ingen måte noen storfavoritt foran kampen. Cupfinalen er en folkefest og en fantastisk opplevelse. Det er nok den kampen som er mest moro å spille i løpet av en sesong. Likevel vil jeg påstå at returoppgjøret mot Røde Stjerne er viktigere for klubben, sier Brattbakk, som tror det vil bli en god og underholdende kamp på Ullevaal søndag.

— Det blir alltid mange mål når lagene møtes. Både Rosenborg og Bodø/Glimt spiller offensiv fotball med stor fart på ballen. På Lerkendal i høst ble det 5-4, minner Brattbakk oss om.

Han vet at trønderne har et enormt godt tak på nordlendingene. På 22 møter i toppserien, står Rosenborg uten tap, tre uavgjort og resten seirer.

— Det er bare det at vi aldri vet når den statistikken ryker, smiler Brattbakk.

PS Harald Martin Brattbakk var med da Nils Johan Semb tok ut spillerne som skal møte Spania i høstens avgjørende Play off-kamper.