Han fikk sølvpokal for å spille fem minutter fotball. Det føltes så rettferdig.
Cupfinalen er en stor begivenhet for fotballtilhengere, en opplevelse for den nærmeste fansen, en happening for klubben og et minne for livet for dem som deltar.
Det sto 3-0 til Viking. Cupfinalen var avgjort. Bryne hadde overgått seg selv ved å komme til Ullevaal. Viking ville noe mer. Spillerne ville ha revansj fra tapet mot Odd Grenland året før og endelig vinne noe. Det er noe eget ved det å sette en pokal i skapet. Du er best. Ingen over. Ingen ved siden av. Det smaker som melkesjokoladen, men minnet varer lenger enn smaken.
Fem minutter før slutt gjensto bare en ting sto igjen. Bjarte Lunde Aarsheim manglet én kamp for å kunne kalle seg cupmester. Kapteinen hadde vært ute i to måneder og var langt fra kampfrisk. Han var lovet et mulig innhopp dersom Viking lå godt an i cupfinalen. Den nyopererte ankelen ville ikke tåle tøffe dueller i en tett avslutning -aller minst mot erkerivalen Bryne.
Nå jogget han langs sidelinjen, kikket på trener Benny Lennartsson, kikket på kampen, kikket på klokken, på kameratene som hadde medaljene i lommen. Han ville så gjerne bli mester han også.
Bjarte Lunde Aarsheim hadde styrt Viking fram til en utfordrer om gullet i en fenomenal vårsesong. Etter skaden slet både han og laget seg fram til bronse og cupfinale.
Eller cupmesterskap. Benny Lennartsson plystret på Aarsheim. Han tok av seg treningsdrakten og fløy utpå Ullevaal-matten. En stor sesong ble kronet med fem minutters fotball under cupfinalen.