KRISTIANSAND : Det står roser på hvert bord. I en godt voksen forsamling på vel 30 menn og kvinner summer det i dialekter. Mållagsstova med adresse like ved Wergelandsparken i bokmålsbyen Kristiansand er dekket til lagsmøte. En valldøl tar ordet:
— Med dette ynskjer eg dykk alle velkomne til mållagsmøte , sier pensjonert lege og pasjonert nynorskmann Bjug Åkre (75) til medlemmene i byens mållag.
Styremedlemmet tar en kunstpause:
Språkdebatt
— Det har vært mye språkdebatt i det siste. Om sidemålet i Bykle, for eksempel.
Åkre var blant dem som skrev leserinnlegg da nyinnsatt Bykle-ordfører luftet tanken på en språknøytral kommune. Som vi vet, slik ble det ikke, så nok om den saken. Nå henvender han seg til de rødkledde langs veggen. Lista trekkspillklubb skal stå for det musikalske akkompagnementet i kveld. Det er bare ikke deres tur ennå.
Åpner med song 599
— Vi åpner som regel med song . Nummer 599 i songboka, sier Åkre."Nordmannen" er bedre kjent unner et annet navn. Alle stemmer i, geleidet av et enslig trekkspill fra Lista:
— Millom bakkar og berg ut med havet, heve nordmannen fenget sin heim..."
Om amerikanisering
Kveldens foredragsholder kalles fram. Siv Ringdal er forfatter av blant annet "Det amerikanske Lista", og stipendiat på Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo. Nå skal hun snakke om hvordan utvandring og amerikanisering preget Lista-landskapet hun vokste opp i. Åkre introduserer gjesten:
— Det kan virke som et paradoks at vi er opptatt av engelsk i mållaget. Men som vi vet: For å vinne en krig, er det viktig med etterretning.
Det humres i mållagsrekkene, og Åkre selv smiler over spøken sin.
Kaffe og kaker
Siv Ringdal starter med å glede seg over et godt oppmøte. I foredraget forteller hun om en utvandring som varte helt til 1950-tallet, om alle som forlot Lista og Farsund til fordel for Amerika. Noen ble der for godt, andre vendte tilbake. Med dem fulgte amerikanske biler, navn og gloser som preger Lista den dag i dag.
Foredraget rundes av med spørsmål fra salen. Samtidig klirrer det i det hvit-blå porselenet til mållaget. Styremedlemmene er på beina for å servere kaffe og kaker.
I gangen utenfor henger høystemte målmenn på rekke: Per Sivle, Elias Blix og Aasmund Olavsson Vinje. Nynorskens far, Ivar Aasen, vokter med rolig blikk inngangen til kaffe- og kakebordene inne i Mållagsstova. Under ham ligger flerfoldige eksemplarer av Setesdølen.
Mange "fra dalen"
Mange av medlemmene i Kristiansand mållag kommer fra "dalen". Bjug Åkre er, som nevnt, valldøl:
— Det er "noko blanda" i rekkene våre. Vi har jo han fra Hylestad, for eksempel, sier Åkre med et nikk.
Mannen ved bordet hans nikker tilbake. Andres Helle har vært kristiansandsbosatt siden 1975. Nå er han på vei til å vende hjem til dalen. Ikke at han beklager sine nesten fire tiår i byen:
— Jeg har hatt 38 gode år her. Og mållaget? Det er naturlig at vi fra de indre bygder søker sammen, mener Helle.
Mållagskollega Åkre fortsetter å beskrive medlemsmassen:
Over 100 medlemmer
— Vi har en telemarking, og en vestlending der borte. Og en god del kristiansandere.Antallet mållagsmedlemmer i Kristiansand ligger på godt over hundre. Laget er det største i Agder, og økonomien er god. Mållagsbygget som ildsjeler fikk reist på 1970-talet er ferdig nedbetalt. Laget leier ut ledig areal til andre virksomheter, og tjener gode penger på dét.
På den negative siden må styremedlem Bjug Åkre vedgå én ting: Gjennomsnittsalderen i Mållaget i Kristiansand er for høy. De kunne vært – burde vært – flere "unge og spreke" i rekkene.
Det er blant annet her Kristiansand-mållagets utpekte "skulemålsansvarleg" kommer inn i bildet. Hun heter Solveig Lima (70) og er pensjonert lærer og skolebibliotekar. Som en mållagets agent i felten har hun siden 2006 tatt med bøker fra mållagets samling til kristiansandsskoler, stilt dem ut og presentert nynorsk litteratur. Deretter får skolene bøkene på utlån.
— En hjertesak? Jo, det er vel det. Jeg prøver å få elevene interessert, og skolen til å bruke disse bøkene aktivt. Det er viktig å ufarliggjøre nynorsken.
Lima og Åkre er enige: Det gjelder å nå ut til de yngste. På ungdomsskoletrinnet, for ikke å si de videregående skolene, har mye av skaden skjedd. Motviljen mot nynorsk har vokst seg for stor. Liten formidlingsglede hos lærerne har nok sin del av skylden. Da er det stort sett mindre fordommer på barnetrinnet, mener de to.
- Det er så mye positivt
En hjertesak? Jo, det er vel det. Jeg prøver å få elevene interessert, og skolen til å bruke disse bøkene aktiv
En kontrabass flyter forbi. Lista trekkspillklubb rigger seg til foran mållagsfanen for å gi medlemmene musikalsk påfyll.
— Hvordan er nynorskens stilling i dag?
Solveig Lima trekker i et bredt smil.
— Jeg kan ikke være nedstemt. Det er så mye positivt! Da Kristin Halvorsen kom med forslaget sitt (om å tone ned satsingen på nynorsk som sidemål, red.anm.), fikk mållaget 1700 nye medlemmer.
Fornøyd med Fædrelandsvennen
— Som Sylfest Lomheim har sagt: Det er aldri brukt så mye nynorsk som nå. Det gjelder tv, det gjelder radio, svarer Bjug Åkre, før øynene mørkner:
— Jeg er veldig misfornøyd med Fædrelandsvennen og nynorsken.
Det er "noko blanda" i rekkene våre. Vi har jo han fra Hylestad, for eksempe
Lista trekkspillklubb drar til med Elvis ("Love me Tender"), fortsetter med "Oh When the Saints" og "You are my sunshine". Deretter følger en masurka fra det indre av Kvinesdal. Et mållagsmedlem slår takten med gifteringen mot bordplata.
— Det er så trivelig å være i et selskap der musikk og kultur er viktig. Ingen slåss på grunn av musikk eller kultur, erklærer musikalsk leder i trekkspillklubben Hans Olav Stangborli til publikum.
Det bringer oss tilbake til Bjug Åkre: "For å hindre en krig er det viktig med etterretning" sa han innledningsvis.
— Mente du det bokstavelig, Åkre, spør vi.
— En viss realitet i det er det nok, sier 75-åringen kort.
Lenger bak i lokalet sitter Svein Slettan fra Holum. Han har ett år igjen som styremedlem i laget, og er med sine 50 blant de yngste som er til stede i kveld. Hva er det med nynorsken?— Nynorsk gir meg en indre glede, svarer Slettan.
I yrkeslivet er han førsteamanuensis i nordisk litteratur på UiA, og glad for at et studentmållag nå er under opptrapping (se egen sak).
En utfordring
— Vi har en utfordring med nyrekruttering. Kanskje er det ikke så rart. Vi er i et område der nynorsk ikke brukes daglig. Når vi møtes, er det litt som et historielag. Mange av oss har kulturinteresser ut over målsak – det er tydelig.
Han tenker seg om:
— Vi kunne godt dreie oss litt i retning kafékulturen, bli mer utadvendte, for å nå de unge. Kristiansand er en stor by. Jeg vil tro det er svært mange her som egentlig har sansen for nynorsk, sier Slettan – og synes snakket om "målkamp" er uheldig.
Selv er han tilhenger av språkmangfold og et Norge der bokmål og nynorsk lever fredelig side om side. Men noen anstrengelser må politikere og skoleverk gjøre seg, mener Slettan.
— Jeg liker det ikke når nynorskens stilling i skolen svekkes. Vi må fortsette å ha noe forpliktende med sidemålet.
Summer i stemmer
Fiolinen, vaskebrettet, kontrabassen og rekken med trekkspill fra Lista toner ut. De gjestende musikerne gjør seg klare til hjemreisen. Med deres avgang heves også mars-møtet til Mållaget i Kristiansand. Det summer i stemmer.
Vi kunne godt dreie oss litt i retning kafékulturen, bli mer utadvendte, for å nå de unge
Svein Slettan går fram for å telle opp kaffepengene. Andre styremedlemmer samler sammen kopper og skåler fra bordene. Solveig Lima fra Hægeland i Vennesla river med seg en asjett og haster etter en viss kulturhistoriker på vei ut av Mållagsstova. Vil ikke Siv Ringdal ha en kake med på veien?
Senere tar Lima og Bjug Åkre oppstilling under mållagsfanen. Det falmede stoffet er dekorert med Ivar Aasen, Henrik Wergeland og påskriften "Maalet hennar mor me vil aldri gløyma".
— Å, den er gammel. Vi prøver å få restaurert den nå, kommenterer Solveig Lima.
Hun trekker fram det hun mener er fordelene med nynorsk: Et "direkte" språk, med færre floskler og flere verb enn bokmål. Et "bruksspråk" som duger til mer enn dikt og litteratur. Jo, det stemmer at antallet nynorskbrukere går tilbake.
— Men så lenge vi er bevisste, ja, ser verdien av nynorsken, er det ikke noe problem å holde på den, forsikrer Lima.