Store deler av Frankrike er på randen av et åpent opprør, og utilfredsheten øker for hver dag.
Den konstateringen er et sammendrag av en til nå hemmeligholdt rapport utarbeidet av landets 101 regionale stattholdere, som avisen Le Figaro offentliggjorde før helgen. Stattholdernes rapport til regjeringen er rystende lesing for presidenten, hvis popularitet ifølge en måling offentliggjort i år er falt til 15 prosent. Det er et uhørt tall, og stattholderne forklarer indirekte hvorfor.
De voldsomme skatteøkningene, nye avgifter og stengningen av dusinvis bedrifter hver dag, undergraver befolkningens tillit til regjeringen, skriver de.
— Denne blandingen av latent utilfredshet og resignasjon kommer til uttrykk i en rekke plutselige og nesten spontane utbrudd av sinne, konstaterer stattholderne. De advarer regjeringen mot en «sosial eksplosjon».
Massive ødeleggelser
Hver dag byr på nye demonstrasjoner, streiker, hærverk mot offentlig eiendom og forsøk på å angripe offentlige bygninger.
— Vi er lei av alt, lyder den gjennomgående replikken fra demonstrantene i nyhetskanalenes dekning av det medier kaller et "sosialt og politisk opprør”.
Forrige uke var aktivistene bønder i den ellers velstående regionen rundt Chartres. De ødela over 200 trafikkskilt og helte ut korn foran den lokale stattholdergården. I går streiket lærere landet rundt mot en ny skolereform, og i Bretagne ødela ukjente gjerningsmenn igjen de forhatte fotoboksene med radar langs veien. Regningen for de ødelagte fotoboksene alene skal være på rundt 30 millioner kroner.
— Ingen er lenger i stand til å kontrollere disse bevegelsene, erkjenner formannen for fagforeningen CFDT, Laurent Berger. Statsvitere og eksperter snakker om ”diffuse bevegelser”, som alle uttrykker en frykt for fremtiden.
”Slaktofre” og ”hvite hatter”
Bakgrunnen for sinnet er veldig forskjellig, og den har nå sine symboler. ”De røde hatter” i Bretagne lufter sin misnøye med en planlagt miljøskatt for lastebiler.
”De hvite hatter” symboliserer læreres og pedagogers motstand mot skolereformen. ”Søndagshobbyfolket” krever åpning av byggvarehus på søndager, mens ”duene” tidlig på året protesterte mot en avgift ved salg av en virksomhet. Håndverkere demonstrerte onsdag mot en planlagt momsøkning. De kaller seg selv ”slaktofrene”.
I Bretagne begynte uroen da kyllingslakteriet Gad stenge en stor fabrikk, mens lokale slakterier sliter i konkurranse med tyske slakterier, som ansetter østeuropeiske arbeidere til luselønn.
Arbeiderne demonstrerte og lokale forhandlere stengte butikkene i solidaritet. Deretter kom bønder og gartnere i regionen, hvor produksjon av matvarer veier tungt, med i bildet. De protesterte sammen med transportfirmaer mot en såkalt ”økoskatt”, som den forrige borgerlige regjeringen la frem med støtte fra den sosialistiske opposisjonen.
Blant demonstrantene var medlemmer av høyreekstreme grupper, som forsøker å skape et «klima av hat og opprør», som en statsråd formulerte det.
Gir etter for EU
Aksjonene i Bretagne og andre steder er også vendt mot de stadige skatteøkningene som regjeringen har annonsert. Allerede er den samlede skattebyrden i Frankrike med 47 prosent av bruttonasjonalprodukt et av de høyeste i Europa, og 1. januar stiger momsen ytterligere.
— Vi klarer ikke mer. Kundene kommer ikke, for de har heller ikke mer penger, kommer det fra en frisør i Paris.
Det blir derimot bedre, lover president François Hollande, som øker skattebyrden og sparer på statens utgifter for å leve opp til EUs økonomiske kriterier.
Det tror verken de borgerlige eller venstrefløyen på. Nye tall viste i går at den økonomiske veksten nå er nede i 0,1 prosent og at eksporten igjen har tilbakegang.
Det får presidentens tidligere allierte til å slutte seg til motstanderne hans. Kommunistenes tidligere leder Marie-Georges Buffet konstaterer i avisen l’Humanité, at den økonomiske politikken ikke fungerer, og at presidenten lar lønnstakerne betale for krisen, mens de store bedriftenes overskudd vokser.
— Jeg har lyst til å si til Hollande: slutt med å lytte til arbeidsgiverne, lytt heller til folket, som har bruk for likhet, velferd og at republikken spiller sin rolle.