— Jeg har den filosofien at hvis det er plass til mer kaffe i koppen, så er den ren nok, sier professor Pål Repstad.
God Helg satte seg fore å ta et dypdykk i de skitne kaffekoppene som finnes på mange arbeidsplasser. Hvor skitten kan en kopp bli før det er fare på ferde? Hvorfor blir de så skitne? Og ikke minst: Er det egentlig farlig å ikke vaske kaffekoppen sin?
Etter å ha spurt oss litt for fikk vi tips om å kikke på professor Pål Repstads kopper. For noen år siden skal det ifølge kolleger av ham ha blitt sett tegn til intelligent liv i en av dem.
Og Repstad stiller gjerne opp som eksempel på en mann (det er ofte menn) som ikke tar renholdet av kaffekoppen på jobb så høytidelig.
— Jeg har egentlig inntrykk av at denne måten å gjøre det på er ganske vanlig her på huset, hevder Repstad der han sitter på kontoret med sine fire brunringede krus.Repstad er professor i religionssosiologi. Om han vet mye om det religiøse livet på Sørlandet, vet han tilsvarende lite om de eventuelle livsformene i kaffekoppene sine.
— Når vasket du dem sist?
— Det var i 2013. Det var noen her som bemerket at de så veldig ille ut, og ja: De så veldig mye verre ut da, sier han.
Trivsel i rutiner
Hjemme drikker Repstad av rene kopper, og han bedyrer også at han hadde lært seg å vaske opp i god tid før han ble gift. Men på kontoret er det altså annerledes. Fra kontordøra er det kanskje 20 meter bort til oppvaskkummen lenger borte i korridoren. Og den brukte han altså sist for alvor for tre år siden.
— Har du lurt på om dette er helsefarlig?
— Overhodet ikke.
— Hvorfor ikke?- For å si det sånn: Dette har jeg gjort lenge. Samtidig er jeg klar over at det er omtrent like dumt som å si at «jeg kjenner en som røykte som ble 95 år», humrer professoren.
Repstad forklarer kaffekoppbruken sin med at det ligger trivsel og trygghet i faste rutiner.
Hva bor i koppen?
— På jobb blir det tre kopper om dagen. Og jeg rullerer på disse fire slik at forurensningen blir jevnere fordelt. Jeg tar den som står nærmest. Og hvis jeg glemmer dem igjen andre steder, tror jeg jo at de ikke er så fristende å stjele.
— Hender det at du i alle fall skyller koppene?- Ja, det må jeg kanskje presisere: Hvis det har stått kald kaffe i dem hender det at jeg skyller dem under krana før jeg tømmer i varm kaffe.
Før vi fant fram til Repstad og koppene hans, hadde vi besøkt en annen UiA-ansatt for å få vite hva som bodde i vår egen skitne kaffekopp.
Førsteamanuensis Bjørnar Synstad er mikrobiolog ved Institutt for naturvitenskapelige fag. Her underviser han bioingeniør- og biologistudenter.
— Det er bakterier overalt i miljøene rundt oss. Bare ved å stå på pulten vil koppen samle opp bakterier og soppsporer som finnes i lufta, blant annet en bakterie av typen Micrococcus. De daler ned i koppen, og de overføres nok fra støvpartikler i lufta.Når du drikker av koppen, overføres også bakterier fra munnen til koppen. Men det er ikke sikkert de lever så lenge der. Miljøet i en kaffekopp er litt surt. Det inneholder dessuten koffein, og mange bakterier liker ingen av delene, sier Synstad.
Grønn filt
— Så egentlig er ikke en skitten kaffekopp noe bra sted for bakterier?
— Nei, egentlig ikke. Men det finnes andre organismer som kan trives her, slik som for eksempel soppsporer. Det er vanlig at det blomstrer opp organismer som for eksempel muggsopp i kaffe som blir stående over tid, sier Synstad.
Det er denne soppen som danner det grønne «filtbelegget» man av og til finner på toppen av en kaffeskvett som har stått lenge.— Soppsporer finner vi også overalt, på samme måte som med bakterier. Det er gjort undersøkelser som viser at du finner både sopp og mye bakterier inne i en kaffetrakter. Derfor lønner det seg å rense denne jevnlig, sier Synstad.
Men både bakterier og sopp trives best i fuktige miljøer, og en skitten kaffekopp som blir stående og tørke er derfor ikke noe gunstig vekststed. Det finnes likevel en annen stor bakteriefare på mange arbeidsplasser.
— Oppvaskkosten er ofte en skikkelig bakteriebombe, sier Synstad. I busten på en børste bevares nemlig fukten godt, og dermed får bakteriene svært gode livsvilkår.
Oppvaskkostens bakterieflora
— Det er ikke bra hvis du bare skyller koppen med en skitten børste og lunkent vann. Børsten bør kjøres hyppig i oppvaskmaskinen og få lov til å tørke godt etterpå, sier Synstad.
På kontorkjøkkenet i Niels Henrik Abels hus på UiA finner han et prakteksemplar av en gulbrun oppvaskbørste. Vi tar med oss den så vel som God Helgs egen kaffekopp til laboratoriet for å ta prøver.Uka etter kommer vi tilbake for å få svaret, og på Synstads bakterieskåler har det vokst fram tydelige bakteriekolonier
— Jeg fant en bakterie i kaffekoppen din som kan gi sykdom hos mennesker. Den heter Staphylococcus aureus, forteller Synstad. Han kan berolige med at dette er en bakterie som normalt kan påvises hos friske mennesker.
— Dette er en bakterietype som finnes i og rundt nesa og på huden hos 20 til 30 prosent av befolkningen. Den har nok kommet opp i koppen når du har drukket av den. I det hele finnes det et helt arsenal av ulike bakterier på huden, i munnen og på alle andre slimhinner i kroppen, blant annet i fordøyelsessystemet og i luftveiene hos mennesker. De aller fleste av disse er ufarlige, sier han.
Ikke så redd
I tillegg til Staphylococcus aureus, som Synstad klarer å identifisere, fins det også andre uidentifiserbare bakterier i det uappetittlige belegget i kaffekoppen min. Men prøvene viser at det var svært mange flere bakterier på oppvaskkosten.
— Dette var helt som ventet. Her ser vi små og store bakteriekolonier. Det er stor variasjon og ulike typer bakterier, sier Synstad.- Har du vasket den siden du fikk se disse prøvene?
— Hehehe. Nei, jeg har ikke det, men jeg bør kanskje gjøre det nå. Jeg er egentlig ikke så redd for bakterier. De finnes naturlig overalt. og de aller fleste av dem er helt ufarlige for oss, sier Synstad.
Får kjeft
En som trolig finner glede i utsagnet hans er Harald Nordhelle hos KEAS i Kristiansand. Han er en annen av dem vi ble tipset om som eier av en ekstra skitten kaffekopp, selv om han nok blir som nybegynner å regne sammenlignet med Pål Repstad.
— Nå får jeg nok kjeft av «regjeringa» hjemme. Jeg vasker den ikke så ofte som en gang i måneden, ler Norhdelle og kikker ned i det brune belegget som har lagt seg i den gule kaffekoppen.- Denne koppen er egentlig ganske rein nå. Det er bare to uker siden jeg vaska den, sier han.
— Hvorfor blir det sånn?
— Du vet: Hadde det vært vann jeg drakk av koppen hadde jeg vasket den mye oftere, for da hadde jeg jo sett grumset. Men kaffen er svart, så da er grumset vekk når jeg har skjenket i, sier han.
— Tror du det er helsefarlig?
— Nei. Egentlig ikke. Jeg har kanskje brydd meg litt lite om å tenke på det, ler han.
— Er det ei guttegreie, dette med å drikke av skitne kopper?
— Jeg tror gutter bryr seg mindre, og det går vel også på generelt renhold. Dersom det hadde vært bare damer som jobba her hadde det jo vært slikka alt sammen, tror du ikke?