— Jeg savner sommeren i Kristiansand. De korte avstandene. Kaffe med Hanne Kolstø på Lauras. Og nærheten til folk som var viktig i utviklingen min.

Det sier Frida Ånnevik, tre år etter at hun forlot byen og flyttet til hovedstaden. Da hadde hun nettopp gitt ut den oppsiktsvekkende sterke debutplata, "Synlige hjerteslag".

Trengte tid

Nå er det en måned siden hun tok i mot spellemannpris som beste tekstforfatter for plate nummer to. En ganske så annerledes plate enn debuten.

— Jeg var usikker på hva slags plate jeg ville lage. Det første albumet var en typisk debutplate, hvor noen av låtene var mange år gamle. Neste gang skal man produsere like mye musikk på mye kortere tid, og jeg trengte tid for å finne prosesser som funka, sier hun.

Mens den første plata var en typisk viseplate, har oppfølgeren et noe mer støyete lydbilde.

— Denne plata skulle være annerledes. Hardere i kantene. Min produsent, Andreas Mjøs, hadde kjøpt noen synther, og vi tenkte vi kunne teste hvordan det hørtes ut. Det rommet var såpass interessant og fjernt fra oss begge, at vi fortsatte med det.

— På hvilken måte er du annerledes som artist nå, enn da du forlot Kristiansand?

— Jeg har gjort mye forskjellig nå, derfor vet jeg hva jeg vil og hva jeg ikke vil. Jeg er ikke så konfliktsky lenger, tidligere var jeg mer opptatt av trygghet. Jeg har bestemt at musikken er det viktigste, det betyr at man må ta noen kjipe samtaler og beslutninger. Men det handler om å drive frem musikken ved å spille med folk som er bedre enn meg, som inspirerer meg, og som jeg er redd for. Nesten.

Prøysen

Ånnevik var nominert til spellemannpris sammen med flere sterke tekstforfattere, blant andre sørlandsalibiet Erlend Ropstad. Hun sier hun kjenner seg igjen i Ropstads måte å jobbe på. Fordi teksten kommer først, og setter premissene for låten.

— Men en tekst har også musikalitet. Den er rytmisk. Hvis det ikke svinger når du leser den, så kan det umulig svinge når du synger den, sier hun, og forteller at forfattere som Helga Flatland, Kjell Askildsen, Alf Prøysen og Hans Børli har hatt stor innflytelse på hennes måte å skrive på.

Skummelt

Hun sier det var overraskende morsomt å vinne prisen, men at hun er ferdig med det nå. Hun fokuserer først og fremst på turneen som tar henne til Pir 6 i Kristiansand fredag.

— Du hadde litt angst for å spille for et publikum før. Har det endret seg?

— Det er skummelt, men det meste er kurert nå. Jeg håndterer det i hvert fall bedre. Men det er noe med å stille seg der og hevde at man har noe å si… Jeg skriver for min egen del og tenker ikke på mottakerne når jeg skriver. Da er det rart å plutselig stå på en scene og mene at de sangene skal ha noe å si til andre.

Ånnevik er opprinnelig fra Hamar. Hun bodde i Kristiansand i seks år mens hun gikk på musikkonservatoriet.

Hun har med seg en trio til Pir 6 fredag, og spiller også i Mandal lørdag.