Trond Madsen

Det er ikke bare NSB som får tog-konkurranse. På kvinnedagen forrige søndag var det også åpen tog-konkurranse mellom to demonstrasjonstog i Arendal. Hvis vi et øyeblikk ser bort fra den partipolitiske motivasjonen bak de konkurrerende togene, så går det kanskje an — denne gangen - å håpe at de to alternative togene faktisk kan representere et lys i tunnelen. For Sørlandet trenger mer enn andre landsdeler økt engasjement og bevissthet rundt likestilling.

Halvparten på deltid

I de to Agder-fylkene er nesten halvparten av kvinnene som deltar i yrkeslivet deltidsansatte. På nasjonalt nivå er det til sammenligning en drøy tredjedel av kvinnene som nøyer seg med deltidsarbeid. På toppen av det hele har vi også sakket akterut når det gjelder samlet kvinnelig yrkesdeltakelse de siste årene, selv om de statistiske utslagene er marginale. Men spesielt Aust-Agder er en sinke som over tid har ligget langt under landsgjennomsnittet når det gjelder hvor stor andel av kvinner i yrkesaktiv alder som faktisk er yrkesaktive.

Som landsdel henger vi altså etter den nasjonale utviklingen på ett av de aller viktigste likestillingsparameterne. I et kvinneperspektiv er det et spørsmål om rettferdighet og fordeling av økonomiske goder. I et økonomisk perspektiv er det sløsing med ressurser. I sum er det uansett skadelig for landsdelen.

Kvinnerevolusjonen

Kvinnerevolusjonen i norsk arbeidsliv har vært viktigere for norsk økonomi enn petroleumsmirakelet i Nordsjøen. Dersom norske kvinner hadde jobbet like lite som gjennomsnittet i OECD-land, hadde verdier tilsvarende hele den norske oljeformuen gått tapt. For den viktigste rikdommen vi har her i landet er ikke naturressursene, men kompetansen, arbeidsevnen, kreativiteten og innsatsviljen til arbeidsstyrken. Og det aller beste med dette er at dette er en fornybar ressurs som kan videreutvikles og bli enda mer verdifull, dersom den forvaltes på en god måte.

På begynnelsen av 1970-tallet lå norske kvinners yrkesdeltakelse under 50 prosent. I dag er rundt 75 prosent av norske kvinner i yrkesaktiv alder verdiskapere i arbeidslivet. Selv om vi i vår landsdel ligger under landsgjennomsnittet, så ligger også vi over gjennomsnittet av industrialiserte land i OECD. I disse landene, som det definitivt er naturlig å sammenligne oss med, ligger kvinners yrkesdeltakelse rundt 60 prosent.

Beregninger som er gjort av verdien av norske kvinners yrkesdeltakelse viser at dersom vi hadde ligget på med gjennomsnittet i OECD, ville verdien av dette produksjonstapet tilsvare hele oljeformuen — inklusiv den som fortsatt befinner seg under bakken.

Likestilling er svært viktig

Både OECDog Verdensbanken har slått fast at økt satsing på likestilling er svært viktig for å skape ny økonomisk vekst. Det har vært en del av den norske suksessoppskriften. Vi har sjenerøse, men likevel samfunnsøkonomisk lønnsomme velferdsordninger som stimulerer til økt yrkesdeltakelse. Det handler blant annet om barnehageplasser og gunstige ordninger for fødselspermisjon. Men det handler også om holdninger og bevissthet knyttet til likestilling og like muligheter for begge kjønn. De grunnleggende holdningsendringene som har preget det norske samfunnet siden begynnelsen av 1970-tallet, har gjort det mulig for langt flere å ta i bruk sitt potensial, sitt talent og sin energi. Lover og velferdsordninger har endret holdninger - og holdninger har endret lover og velferdsordninger. Det har skapt rom for kvinnene og gjort Norge rikere, på alle måter.

Trolig er det først og fremst når det gjelder holdninger at vi henger etter i vår landsdel. Nordmenns holdninger og verdisyn måles gjennom undersøkelsen Norsk Monitor, og gjennom denne defineres rundt 20 prosent av norske menn som «likestillingskonservative». I Agder-fylkene er det nesten 30 prosent av oss sørlandske menn som plasseres i denne kategorien. Det er høyst sannsynlig en økonomisk bremsekloss for landsdelen. Det kan også være en av årsakene til at Sørlandet raser nedover på rangeringen av de mest vekstkraftige regionene i landet, slik blant annet NHOs nærings-NM har dokumentert de siste årene. Etter finanskrisen har vi ikke fått samme drahjelp av internasjonale vekstimpulser, og dermed har vi heller ikke klart å forvalte vekstmulighetene like bra som vi gjorde rett etter årtusenskiftet.

Tre K-er

Når vi diskuterer vekstdrivere i landsdelen, snakker vi ofte om de tre K-ene - Kompetanse, Kapital og Kommunikasjon. Det er ingen tvil om at investeringer i utdanning, tilrettelegging for risikovillige nyskapere og bedre infrastruktur fortsatt kommer til å være avgjørende for landsdelens utvikling. Men kanskje bør vi legge til en ny K når vi skal definere vekstdriverne, nemlig Kvinnene. De er gull verdt. Ikke minst i yrkeslivet.