— Vi måtte rive alt, sier Elizabeth Matre-Aas – om leiligheten de kjøpte av en som hadde bodd der hele livet.

Vi står ute i hagen i Holtet hageby i Oslo. Det er ren, skjær idyll med fargerike to- og firemannsboliger langs den smale gaten, tonnevis med syriner, gamle epletrær og rosebusker, og, for dem som bor på rett side av veien og på rett sted – en fantastisk utsikt ut over Oslofjorden og over til Nesodden.

HUSETS HJERTE: Mye av livet i familien Matre-Aas leves rundt kjøkkenøya. Barstolene i skinn er kjøpt på Elizabeth og Ole Kristians favorittbutikk i Göteborg: Artilleriet. Foto: Nina Ruud

Elizabeth, mannen Ole Kristian Aas og barna Ole Jakob, Christiane, og Marie Helene har utsikten, og de har hage, diger terrasse og enda mer hage nedenfor der igjen, med epletrær og trampoline. — Her var det bare en fire meter lang skråning med masse buskas tidligere, sier Elizabeth Matre-Aas.

LEKEROM: På loftet er det lekerom, for blant andre Ole Jakob og Christiane. Foto: Nina Ruud

Feil retningDa de flyttet inn i 2009, var leiligheten i andre etasje av en tomannsbolig. De hadde én kvadratmeter gang i første, to boder i kjelleren og et råloft.

TREBARNSMAMMA: Elizabeth, Christiane, Ole Jakob og Marie Helene Matre-Aas i stuen, som tidligere var foreldresoverom. Foto: Nina Ruud

Oppe i leiligheten vendte oppholdsrommene i feil retning, og Elizabeth og Ole Kristian satte seg ned og prøvde å finne en åpnere løsning hvor de fikk større glede av utsikten mot sjøen.

FINE LAMPER: Elizabeth Matre-Aas er glad i lamper. Den rosa heter Grasshopper og er designet av Grete M. Grossman i 1947. Foto: Nina Ruud

— Vi ville ha et åpent allrom med dør ut til balkongen som var der. Og badet, som tidligere hadde hatt vindu med utsikt, ble bygget inn i en kloss midt i leiligheten.

GANGEN: Keramiske fliser og god plass i gangen. Foto: Nina Ruud

Da oppussingen var ferdig, var stue og kjøkken i ett, i åpen løsning, det var ett soverom til foreldrene og ett til barna, og et romslig bad. Likevel hadde de bare begynt.

SMART: Familien er opptatt av å ha faste plasser til tingene sine. Det inkluderer smarte løsninger, som mange knagger. Foto: Nina Ruud

— Husene her står på byantikvarens gule liste, så det er litt av en prosess for å få lov til å gjøre noe, sier Elizabeth.

THONET: Den lille Thonet-stolen fant Elizabeth på et bruktmarked i København. - Jeg var helt sikker på at den skulle med hjem i bagasjen, sier hun. Foto: Nina Ruud

De fikk lov til slutt. De fikk bygge et uthus med plass til sykler og akebrett og gressklipper og barnevogner, de fikk bygge et tilbygg på 15 kvadrat over to etasjer (første og kjeller) slik at blant annet gangen ble større.I tilbygget ble det også plass til et ekstra rom, som i dag fungerer som kontor og garderobe.

Men de var ikke ferdige: Også loftet ble innredet med oppholdsrom, et lite bad og to soverom, og en del av gulvet ble fjernet slik at det ble åpent ned og full takhøyde fra kjøkkenet.

Kjelleren ble pigget opp for å gi plass til vaskerom, et lite bad og to oppholdsrom. Og vips var leiligheten på 170 kvadratmeter. Eller det, vil si; det gikk ikke fort.

Det tok 11 måneder, mye jobb og mye penger.

— Vi måtte tenke oss godt om før vi gjorde alt dette. Det er ikke alle steder det hadde lønnet seg å legge så mye i det. Men vi må bare tro at vi har gjort en god investering her. Leiligheten ligger i et populært område, med sjøutsikt og sentral beliggenhet. Vi bestemte oss for at vi bare måtte kline til.

Fikk roterom

Etter den store renoveringen, ble stuen flyttet inn på det som opprinnelig var Elizabeth og Ole Kristians soverom, og barnas gamle soverom er nå noe så luksuriøst som roterom og garderobe for hele familien.

Kjøkkenet fikk plass til en stor kjøkkenøy, og de utvidet dørene både mellom spisestue og stue, og ut til balkongen. Fra balkongen og kjøkkenvinduet har de god oversikt over hagen.

— Selv om det fortsatt er litt kriker og kroker og små rom, har vi fått til en god løsning som fungerer, synes jeg. Vi brukte mye tid på å tenke på hva behovene våre er, og har prøvd å gjøre det så brukervennlig som mulig.

Leiligheten går i hvitt, svart og grått – og mye tre. Mange av treinnslagene kan Elizabeth takke svigermor for.

— Spisebordet i teak og stolene som hører til, kommer fra henne. Hun vet at jeg er glad i sånt. Og de to lenestolene med skinnputer – de hørte til på skolen hun jobbet på, hvor de på femtitallet hadde kjøpt inn mye norsk design. Disse er laget av Torbjørn Afdal og skulle kastes i containeren da svigermor reddet dem.

Elizabeth har alltid vært opptatt av form og farge, men det er først nå hun tar interessen for interiør et steg videre. Hun er med og lanserer Hallo Oslo, et design- og interiørmerke med ambisjoner om å ta norsk design ut på det internasjonale markedet.

Hjemme er det imidlertid mer enn bare fine ting og god design som opptar Elizabeth. Det viktigste er at det skal være et godt sted å være for familien og at det skal være rom for kreativitet.

Det første som møter oss når vi kommer inn på kjøkkenet, er et trallebord fylt med tusjer, perler, fint papir, washiteip – og alt man trenger for å lage ting.

- Når alt står fremme, kommer barna på å bruke det. Jeg synes det er viktig at de har muligheten til å skape ting. Det gir så stor glede.

Den samme filosofien har Elizabeth når det gjelder leker. På loftet finnes to små soverom, og resten av plassen er lekerom.

Her er en deilig madrass med myke puter på gulvet, og store kurver med bøker, leker og kosedyr. En kurv for biler, en kurv for byggeklosser, én for dyrefigurer. Perfekt for både å leke med, og for enkelt å rydde opp.

— De er veldig glade i å leke på loftet, så når de får besøk, løper de rett opp dit. Jeg tror noe av grunnen til at de trives så godt der, er at det er åpent ned så de har kontakt med oss, sier Elizabeth Matre-Aas.

Her bor:

Elizabeth Matre-Aas bor i horisontaldelt tomannsbolig i Holtet hageby på Bekkelaget i Oslo, med mannen, Ole Kristian Aas og barna Ole Jakob, Christiane og Marie Helene.

Elizabeth jobber som partner og rådgiver i det digitale designbyrået Dekode, og med design- og interiørmerket Hallo Oslo.

Ole Kristian Aas er tannlege og startet Ryentannlegene i fjor.

Holtet hageby ble bygget i 1923, med 180 enheter. Det er flest firemannsboliger. Stedet var kjent som «Den røde by» – en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse.

Les også:

- Det skal se litt ut som et sirkus her

I denne hagen har selv humla eget hus

Kjøpte basseng i en lekebutikk og bygde det ned i terrassen

Slik forvandler du hagen med lys

SVART/HVITT: Mye av leiligheten, og trappeløpet, går i fargene svart og hvitt. Foto: Nina Ruud