De som drikker kaffe og røyker er alle kjente mennesker innen film og musikk, som Bill Murray, Roberto Benigni, Steve Buscemi, Tom Waits, Cate Blanchett med flere.
Det er en meget spesiell mixture, dette. Rent filmatisk stilles et kamera foran bordet, eller det hele sees litt ovenfra og litt fra siden. Kun én innfanging av en situasjon.
Formen er, som berørt, liksom-dokumentarisk: Tilsynelatende spontane, rett-fra-hverdagen-situasjoner. Men sannheten er at alt dette er skrevet og regissert av Jim Jarmusch.
Dialogene er hverdagslige krangler, slike du kan høre mellom folk som har kjent hverandre lenge. Eller de er både subtile eller firkantede forbisnakkinger, eller de er i et lett absurd landskap, som om de er biter av Beckett— eller Harold Pinter-skuespill.
Som for eksempel: Et underlig, førstemøte mellom italienske Robert Benigni og Steven Wrigt, mellom Iggy Pop og Tom Waits, eller Cate Blanchett som møter sin kusine, spilt av Cate Blanchett. Eller: Steve Buscemi som innpåsliten kelner, og Bill Murray som kelner, samtidig som han er seg selv. Han ber de to gjestene om ikke å røpe at han jobber akkurat der.
Så, som du forstår: Småklokt, lunt, absurd vittig, men hele veien sært sjarmerende. Og i bunn, selv om det garantert aldri har vært intensjonen (jeg tviler på at Jim Jarmusch har hørt om Høybråten): Et indirekte, men virkningsfullt angrep på den norske røykeloven!
Coffee and
Cigarettes
USA 2004
Regi og manus: Jim Jarmusch