Det var et dramatisk innhold i statsministerens redegjørelse i Stortinget tirsdag. Erna Solberg slo fast at flyktningstilstrømningen til Norge vil koste samfunnet anslagsvis 40-50 milliarder kroner de neste fem årene. Og at både mottaksapparatet og integreringsarbeidet vil bli satt på store prøver.

Tallene, som altså handler om enkeltskjebner, er voldsomme i forhold til det vi er vant til i vårt land. Ifølge UDI vil det komme 23.000 asylsøkere til Norge i år. Neste år er det grunn til å vente 10.000 flere. Og siden en stor del av de som kommer, har grunn til å søke beskyttelse, vil mange få opphold. Solberg tok i Stortinget utgangspunkt i at 40.000 til 50.000 får opphold de neste fem årene. Stilt overfor slike utfordringer, må det tenkes nytt, på alle politiske hold.

En av pilarene i norsk asylpolitikk har vært at kommunene står fritt til å velge hvor mange mennesker de vil ta imot. Solberg opplyste at det i år er gjort vedtak om 11.400 bosetningsplasser i kommunene. Det er rekordhøyt — og meget positivt. Likevel: Når så mange mennesker kommer, bør det åpnes for at staten bestemmer hvor mange som skal plasseres hvor.

Samtidig er det åpenbart at det må lempes på kravene til lokalitetene hvor flyktningene først ankommer. Det må være skikkelige og trygge lokaler, men provisoriske mottakssentre vil etter alt å dømme være nødvendige.

I tillegg er det riktig av regjeringen å forsere arbeidet med å returnere grunnløse asylsøkere. Retur av de som ikke fyller vilkårene for opphold er til enhver tid viktig, av hensyn til respekten for asylinstituttet. Men i den situasjonen vi nå står foran, får dette enda større betydning. Flest mulig av de tilgjengelige ressursene må nå rettes inn mot de mange som kommer og som trenger opphold i et trygt land.

Så er det et gledelig poeng i den situasjonen vi nå står foran at alt tåkeprat fra valgkampen om at kommunene burde si nei til mottak av nye flyktninger, har forstummet. Og at det partiet som tidligere argumenterte sterkest mot norsk bistand, nå er det partiet som argumenterer sterkest for økt norsk hjelp til flyktningene i Midtøsten.