Innlegget «Hoder begravet i sand» av sivilarkitekt Vehusheia, stod på trykk den 5. 9. To uker senere forsøker høyrepolitiker Nordmo også å forsvare beslutningen om parkering under Torvet av hensyn til omsetning i sentrum.

Vi er alle er enige om at vi må motarbeide byspredning, både fordi det er uheldig for miljøet, men også fordi vi ønsker å få flere mennesker inn i byen. De to innleggene argumenterer imidlertid for at dette målet best oppnås ved å legge til rette for at flere kan kjøre egen bil dit. Vi synes argumentrekken er mildt sagt skjør.

I tillegg til påstanden om at parkeringsanlegget er uttrykk for langsiktig og strategisk tenkning, mener begge skribentene at bilen er kommet for å bli. De bruker som argument at siden vi har byspredning og siden dette skyldes at planleggingen i Kristiansand legger til rette for bilen mer enn bussen, så må vi også ønske bilen velkommen i Kvadraturen.

Mer passivt enn strategisk

Dette er mer passivt enn det er strategisk og langsiktig. På hvilken måte er det langsiktig å slå seg til ro med at mange er «tvunget» til å bruke bil? Hvor ambisiøst er det å måle suksessen til Kvadraturen med omsetningstall i handelen?

Det finnes ingen faglig eller seriøs dokumentasjon for at biler skaper byliv.

Det finnes ingen faglig eller seriøs dokumentasjon for at biler skaper byliv. Det er alltid kun handelen og politikere som sier det. Byliv skapes av mennesker og aktiviteter. Byforskning viser at folk gjerne og helst benytter offentlig transport fordi de gjerne kombinerer handel og andre aktiviteter i byen.

At Kristiansand «ikke er stor nok til å ha kollektivtrafikk med 10-12 minutters mellomrom» er utelukkende et politisk spørsmål: såfremt høyremannen tenkte miljø og klima ville han prioritere det. Kvadraturen er temmelig bilbasert forurenset allerede.

Såfremt målet er at 15 000 mennesker skal bo i sentrum, og i tillegg at det skal finnes f.eks. det samme antall arbeidsplasser, så har bysentrum allerede et fremragende grunnlag for byliv i kraft av dette.

Transport-planlegging

At Kristiansand med parkeringsanlegget har «gitt mulighet for god byutvikling og vitalisering av sentrum» er simpelthen ikke et seriøst argument, men retorisk. Såfremt Kvadraturen og Kristiansand skal være interessant å bo, leve og jobbe i krever det en strategisk byutvikling. Og da handler det om mye mer enn biler og transport-planlegging.

Kvadraturen er temmelig bilbasert forurenset allerede.

Her kan Høyre hente inspirasjon fra "Universitetsbyen Kristiansand Utviklingsplan 2040", men internasjonale erfaringer gir også noen gode råd.

En strategisk byutvikling handler om å satse på spesialisert arbeidskraft og å gi folk muligheter for utvekslinger av viten, sosiale møter, og innovative møter. Da kreves det uformelle møtesteder (og da snakker vi ikke om Kilden). Det må skapes byrom som er preget av mangfold og mange valgmuligheter. Og uansett hvor mye en argumenterer så er ikke parkeringsanlegg måten å skape byrom på. Her har kvadraturen et potensiale (museer, cafeer, restauranter mm), men hvem er de nåværende tilbud attraktive for og hvem ikke?

Derfor: Såfremt Kristiansands politikere kunne tenke seg å prioritere byliv, miljø og strategisk byutvikling så legger man til rette for kollektivtrafikk, eller i det minste plasserer bilene under Baneheia. Slik kan Kvadraturen fra Festningsgata til havnen bli bilfri.