Stones på plass i Berlin

Den noe over to timer lange filmen, som ble tatt opp i løpet av to dager i Beacon Theater på Broadway i 2006, fikk æren av å åpne årets festival som den første dokumentarfilmen noensinne.Opp den røde løperen spaserte regissøren sammen med Mick Jagger, Keith Richards, Charlie Watts og Ronnie Wood. Til sammen sørget de fem for en knallstart for årets filmfestival.

Lot pressen venteI god rock'n'roll-stil lot Rolling Stones pressen vente i forkant av verdenspremieren før de dukket opp til lanseringen av filmen i Berlin torsdag.

Filmens regissør Martin Scorsese var på plass, men det var ikke fritt for at de fleste pressefolkene i den stappfulle salen var mest opptatt av bandet. Det er tross alt ikke hver dag de samlet stiller til en halvtimes pressekonferanse.

Jagger åpnet ballet, som for å vise hvem som er sjefen.

— Det er første gang en dokumentar åpner festivalen. Det er vi stolt over, og det har vært moro å jobbe med denne filmen sammen med Martin. Og så vil jeg gjerne spørre Martin om han vil si noen ord, sa Sir Mick.

En glede Scorsese svarte som på kommando. Han satt flankert av en dresskledd Ronnie Wood som drakk vann og så sunnere ut enn på lenge, en om mulig enda yngre utseende Mick Jagger i tømmerhoggerskjorte, en rimelig animert Keith Richards i tøysehatt og en sedvanlig gravalvorlig, gråhåret Charlie Watts.

— Det er en glede å være tilbake i Berlin. Sist jeg var her var i 1981. Da var det også åpningsfilmen jeg kom med, «Raging Bull». Siden den gang har jeg ikke vært her. Så dette er veldig spesielt for meg, sa regissøren.

Scorsese har brukt mye Stones-musikk i filmene sine.

— For meg er musikken deres en del av livet mitt. Jeg så dem aldri opptre før på begynnelsen av 70-tallet. Musikken deres har inspirert meg mye. Den ble et grunnlag for mye av arbeidet i filmene mine, helt tilbake til «Mean Streets» og fram til «Casino». Musikken deres er tidløs. Jeg ser den inne i hodet mitt, sa Scorsese før Mick slang inn følgende replikk,

— Denne filmen er faktisk den eneste av Scorsese hvor ikke Gimmy Shelter er på lydsporet.

Fanget på scenenDen respekterte regissøren sa at det viktigste hadde vært å fange bandet live på scenen.

— Det tok meg førti år eller deromkring. Det er som noe du vil ha så sterkt, og så en dag skjer det plutselig. Det er som en foryngelseskur. Mick og jeg har lenge snakket om å gjøre noe sammen, sa Scorsese.

I løpet av konferansen begynte Keith Richards å våkne til liv. Han rettet litt på hatten, lente seg fram mot mikrofonen og sa:

— Men vi snublet ikke i ledningene. Det var mange kameraer, men vi så ikke at de var der engang, og det var viktig for meg. Det ble som en helt vanlig konsert. Hvis du tenker på at du skal spille inn en film, forandrer konserten seg. Martin klarte fint å fjerne den følelsen.

TegneseriefigurerDe fire «rullesteinene» og den berømte regissøren så mest av alt ut som tegneseriefigurer der de svarte pressen. Wood og Watts forholdt seg stort sett tause, bortsett fra da følgende skjedde:

En journalist ville vite hvordan det var for bandet å se seg selv på lerretet.

— Charlie? spør Jagger og henvender seg til den gråhårede trommeslageren som har forholdt seg taus under hele seansen.

— Jeg hatet det, men det er en veldig vakker film, sa Watts.