Lyssøyler, juleduker og tente stearinlys skal sette seks spente øltestere i den rette stemningen. Smaksglassene er satt fram. På bakrommet er servitørene Torstein og Julie i gang med å sortere 42 forskjellige juleøl i riktig rekkefølge. Alt skal smakes blindt, så de forskjellige ølene bæres inn etter tur i anonyme glass.
Fargenyanser granskes, skum analyseres, duft sniffes. Det smattes og gurgles. En dunst av malt, krydder, frukt og karamell sprer seg i lokalet. Bare julemusikken mangler. Smakerne går inn sin egen boble av intens konsentrasjon.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Sanasol
— Oj, her smaker det Sanasol, utbryter plutselig Marthe. Hmmm, er du kommet til øl nr. 8 du også, kommenterer Jorg. Mens Thomas fastslår at han aldri hadde trodd det skulle være så merkbar forskjell på butikkøl fra store bryggerier som Ringnes, Borg og Hansa.
Etter at 17 butikkølvarianter er ferdigtestet er det tid for litt refleksjon. Flere savner høydarne. Man enes om at det egentlig er nærmest umulig for bryggerimesterne å skape et skikkelig juleøl når alkoholinnholdet må ligge under 4,7 prosent, som er grensen for såkalt klasse D, det vi kaller butikkøl.
— Juleøl i klasse D er en skapt øltype. Alkoholgrensen setter grenser for hva man kan klare å oppnå av smak og fylde. Skrekkscenariet er at vi også i Norge får svensketilstander (les: svakøl), sier Thomas.
Han ser med glede tilbake til året 1998, da det igjen ble lov i Norge å brygge øl som hadde alkoholstyrke over syv prosent. Etter det har det vært en eksplosiv vekst i spennende nye ølvarianter på det norske markedet. Industriølet er utfordret av mange entusiastiske ølbryggere som faktisk har klart å skape butikk av nisjeøl.
Stadig mer sterkøl
Trenden viser at det kommer færre og færre nylanseringer av butikkøl, mens sterkølet vi kjøper på Vinmonopolet vokser i mengde (salg) og varianter fra år til år. Tøffeste øl i årets test er norsk og fra Rogaland; Berentsens Stellinger Divum Juleøl Årgang 2012, med hele 19 prosent alkohol. Det havner på tredjeplass. Vinner blant sterkølene blir Haandbryggeriet Nissemor, med behagelige seks prosent alkoholstyrke. Nr. 2 er dansk, en rik portervariant fra Fanø Bryghus.
Underveis i testen merker vi at det ikke skal så mange rundene med sterkøl til testpanelet før stemningen stiger. På øl nr. 21 begynner Jorg å nynne på første julesang.Vi spør om man hvert år gleder seg til jul og juleølets ankomst?
— Så klart, svarer Tanja. Det må man jo bare gjøre. Juleøl – og julebrus! – er det som gjør at man beholder medlemskapet i «Ta jula tilbake», de prinsippfaste som absolutt må vente til første søndag i advent før korkene sprettes.
De andre i testpanelet røper forskjellige tradisjoner rundt juleølet når jula setter inn for alvor. Mens Tanja tviholder på Gilde Jule Aquavit og Dahls juleøl, satser Jorg på hjemmebrygget øl. Men han må også kjøpe testvinnerne i årets juleølkonkurranser. Morten går for vanlig butikkstyrke fordi han bare må ha akevitt til maten. Men ellers velger han helst et mørkt, porteraktig øl. Som pubvert har han dessuten smakt det meste i god tid før klokkene ringer.
Barnåler og karamell
Farge, smak, maltvarianter og forskjellige tilsetninger diskuteres. Honning, appelsinskall, krydder, kaffe, barnåler og karamell er naturlige smaker i et godt juleøl. Flere bemerker fargenyansene, fra det helt lyse til det beksvarte. Ett av ølene er nærmest rødvinsfarvet. Noen er svært vinøse i uttrykket, med smak av rosiner, mørke plommer og sorte kirsebær.— Det er aldri noe fasitsvar på hvordan et øl skal smake. Da er det enklere med vin, der er rammene strammere, mener Morten.
— Men kan det ikke bli for outrert, med for høy alkoholstyrke og for mange rare krydder- og smakstilsetninger?
— Nei, det er flott med særtrekk, mener Thomas. Det er helt supert at vi får stadig flere norske øl som er sære og rare. Og samtidig er det bra at forbrukerne får vite og kjenne at øl er mer enn pils. Et øl med tolv prosent alkohol og all verdens krydder er bare kjempebra, mener han.
Jorg istemmer: - Jeg ville ikke ha brydd meg om øl om det ikke var den innovasjon vi for tiden opplever i bransjen. For nå har også industrigigantene skjønt at de må gjøre noe. Flere av dem har satset nytt, og i små opplag. Det er artig at juleøl blir et stadig videre konsept. Og at publikum følger etter. Nå kan du faktisk ta 150 kroner for en spesialøl.
Konklusjonen er klar. De 42 variantene som ble testet viste fram utrolig mange spennende smaker. Og at et juleøl er godt når det fanger jula. Det gjør svært mange av sterkøl-utgavene i årets juleøl-test.
— Men det er viktig, påpeker Morten, - at man gjør som folk gjerne gjør med en flaske vin; er flere som deler gledene.
Alkoholfritt alternativ
To alkoholfrie varianter ble også testet av øl-juryen.
Santa Clausthaler ble rangert et lite hestehode foran Munkholm Juleøl.
— Jeg har en fanesak, sier Tanja Holmen. - Hvorfor brygges det ikke mer alkoholfritt øl som smaker skikkelig?
— Umulig når man tar bort alkoholen, repliserer Thomas Sjue.
Men juryen enes om at det finnes ett godt alkoholfritt alternativ, nemlig tyske Erdinger. Det smaker faktisk svært så bra.
— Men det er det jo ingen her som selger, utbryter Holmen.
— Jo, det gjør vi, svarer Morten og Marthe, som begge jobber på utesteder.
Dette var ekspertjuryen:
Tanja Holmen . Fra Lillehammer. Gründer og utelivsveteran i Trondheim, nå eier av designbyrået Sptzbrgn og prosjektleder for nyskapning ved NTNU. Opptatt av mat og drikke med økologisk perspektiv.
Jorg Solheim . Fra Klæbu. Student og aktiv hjemmebrygger. Har brygget rundt 100 forskjellige varianter i løpet av de siste årene. I ferd med å ta master i religionsvitenskap.
Morten Pettersen . Fra Nord-Norge. Krovert og ølansvarlig ved pub som har rundt 150 forskjellige ølvarianter i sortimentet. Nysgjerrig på alt nytt innen øl, gjør hva han kan for å inspirere andre til å prøve nytt øl.
Marthe Stendahl . Fra Trondheim. Har de siste fire årene jobbet ved utested. Ifølge seg selv veldig glad i øl. Er i testpanelet for tredje år på rad.
Thomas Sjue . Fra Lillehammer. Ølentusiast med bakgrunn fra Trondhjems Mikrobryggeri, bl.a. som bryggeriassistent. Starter over nyttår eget lokalt ølbryggeri, Austmann, sammen med to andre ølentusiaster.
Ulf Dalheim . Fra Kristiansund. Siden 1991 vinskribent i Adresseavisen. Står bak VinPuls, Norges største vinklubb. Tester også øl og brennevin. Lidenskapelig opptatt av mat og drikke.
Slik smakte vinnerne
Klasse F - sterkøl - Vinmonopolet
1) Haandbryggeriet Nissemor (6 prosent)
Intens duft, god bittertone, godt krydret. Julesmak, honning, rosiner og kandiss. Spennende smaker.
1) Fanø Julebrygg (7,5 prosent)
Komplekst, stor smaksintensitet, mørkt og tungt, nellik, anis og karamell, fin balanse, godt avrundet.
3) Berentsens Stelliger Divum Juleøl (19 prosent)
Rødvinsfarvet, mot portvin i stil. Intenst og sprelsk, klart alkoholpreg, mye krydder (vanilje). Nesten «too much of everything».
Klasse D - butikkøl - under 4,7%
1) Grans Julebrygg
Delikat farve, mye smak, gir julestemning. Maltsødme, portvinstoner, drops og karamell
2) Hansa Julebrygg boks
Saftig, preg av malt, toffee og mandler, en del sødme. Litt ubalansert, men et godt matøl.
3) Ringnes Juleøl boks
Maltpreget, stor saftighet, brent karamell, rund, fin friskhet (epleskall). Lett bitter ettersmak.
3) Ægir Julebrygg
Duft av nellik og sylte, skog og malt, en del julekrydder, lakris, frisk ettersmak. Kuriøs, men god.