I den siste artikkelen før jul tok jeg for meg de nye arvereglene som ble gjeldende fra nyttår, hvor foreldrene som ønsker at barna skal overta barndomshjemmet eller familiehytten kan ettergi lån til barna uten at dette utløser arveavgift. Dermed blir det gunstigere å kjøpe eiendom fra foreldrene, og gjøre opp betalingen med et lån som ettergis tilsvarende fribeløpet hvert år. Bruksrett.

Ytterligere en måte å få ned arveavgiftsbelastningen på, er å avtale at foreldrene får en rett til benytte eiendommen eksempelvis fire uker i året i resten av sin levetid. Hvis det inngås en slik avtale, reduseres hyttens verdi for barna tilsvarende. Verdireduksjonen kalles bruksfradrag og beregnes etter en bestemt formel.Et eksempel kan være illustrerende:To søsken overtar foreldrenes landsted. Eiendommens verdi er 4.000.000 kroner og det avtales at foreldrene får bruksrett begrenset oppad til fire uker i året. For det første må det fratrekkes en verdi på bruksretten. Denne beregnes etter nærmere regler, for eksempelets skyld kan vi si at fradraget utgjør én million kroner. I tillegg kan barna (hvis de ikke har mottatt forskudd på arv tidligere) trekke i fra en million (500.000 hver). Hyttens gjenstående verdi er da 2.000.000 kroner. Barna kjøper resten, men betaler ikke og dermed skylder de foreldrene én million hver, som betales ned via foreldrenes ettergivelse av grunnbeløpet for hvert av barna hvert år. Med dagens grunnbeløp 66.812 kroner vil det si at lånet er nedbetalt/ettergitt når det har gått 15 år. Hele eiendomsoverføringen vil da ha vært arveavgiftsfri. Fordel.

Det kan være mange andre grunner til at foreldrene ønsker at barna skal overta eksempelvis familiehytten nå, fremfor å vente til senere ved ordinær arv. Særlig for de som har landsteder ved sjøen kan dette være en stor fordel, da vi disse stedene erfaringsmessig stiger raskt i pris med årene. Ettersom arveavgiften beregnes som en prosentsats på grunnlag eiendommens verdi, vil arveavgiften stige tilsvarende verdistigningen. Ofte hører vi om barna (og barnebarna) som ikke blir enig om bruken av de avdøde foreldrenes eiendom, og at markedsverdien er så høy at ingen av arvingene makter å kjøpe ut den andre. Konsekvensen blir da ofte dessverre at eiendommen blir solgt ut av familien.