MOSKVA: Torsdag tok han seg til finalen i tredje og siste kast med 83,05 meter – kvalifiseringens tredje lengste kast – etter å ha trøblet stort i de to første.

— Det var to ustabile, og et som nærmer seg, oppsummerte Thorkildsen kvalifiseringen, som ble vunnet av Tero Pitkämäki med 84,39. Den var et godt bilde på hvor ustabil Thorkildsen har vært både i år og i fjor. Noen gode kast innimellom, men mange ender som torsdagens to første: under 80 meter.

Vet ikke når det løsner

Det er dette problemet Thorkildsen og Martinsen har jobbet febrilsk med å løse. Men som Martinsen understreker:

— Han må bare få kastet mer så blir han mer stabil. Men det er vanskelig å si når slike tekniske problemer løsner, sier Martinsen.

Han forteller at problemene starter allerede i krysstegene i tilløpet der rytmen og akselerasjonen er avgjørende for å få et teknisk godt kast.

— Han har en tendens til å dreie overkroppen for tidlig, og da kommer han ut av posisjon slik at når stemmet treffer bakken og kreftene skal ut, har han gjort unna en del av kastet allerede. Dermed blir draget veldig kort, og selv om kraften er den samme, så blir strekningen kraften virker på mye kortere, og utgangshastigheten mye lavere, forklarer Martinsen.

- Går fem meter lenger

Problemet stammer fra hofteskaden som Thorkildsen slet med i avslutningen av 2011 og hele fjoråret.

— Han har hatt mange opplevelser av at hoften har sviktet, og derfor har han begynt å ikke ta i så mye. Dermed blir kroppsposisjonen litt annerledes, og det blir en følgefeil, sier Martinsen.

— Problemet er timingen mellom overkropp og beina. Overkroppen er for tidlig frempå i forhold til beina. Det er snakk om små justeringer, og når de sitter går det fem meter lenger, forklarer Thorkildsen.

Han mener at teknikken ikke er stabil før fem av seks kast "sitter", slik den gjorde i mange år før forrige VM i 2011, og i øyeblikket er det kun ett av ti som er "i nærheten av sitte slik jeg ønsker".

— Men nivået er blitt bedre på det dårligste. Men når jeg får det til bør det ligge på 85 meter pluss på flere kast, sier Thorkildsen, som ikke har kastet lenger enn 84,64 meter i år.

Lover mer guts i finalen

Derfor var spydkvalifiseringen torsdag tross alt en opptur. 83,05 meter er det fjerde lengste i år, og det på en stadion hvor det var blikkstille.

— Det var et greit safet kast. Men i finalen må jeg gutse på med litt mer fart og innsats, sier Thorkildsen.

Han vil ikke spå hvor langt han må kaste for å vinne VM-gull, men vet at han må kaste så langt at det er et dilemma i forhold til sin ustabile teknikk.

— Det kan slå litt begge veier, men jeg gutser heller for å kaste langt enn å safe for å få en hederlig plassering. Jeg satte opp farten litt på det siste, og det var mer komfortabelt, sånn sett kan det være et godt tegn før finalen, sier Thorkildsen – vel vitende om at det kan holde med et godt kast for å vinne gull.

Martinsen ble oppløftet av kvalifiseringen.

— Andreas viste både under oppvarming og i konkurransen at han er på gang. Og da jeg så utgangen på det siste kastet, synes jeg ikke det var noe voldsomt. Det tyder på at kapasiteten er enda større, sier Martinsen og smiler lurt.

Kanskje har han løst teknikkproblemene i grevens tid?