Mattesuksess i barnehagen

— Jaaa! utbryter Damien, løfter hendene i været og danser en liten seiersdans på gulvet.

Treåringen har nettopp blitt gratulert av en sprudlende tegneseriemann. Han klarte å telle antall seler som dukket opp på den digitale tavla, trykke med fingeren på det riktige tallsymbolet og så til slutt gi de sultne selene en fisk hver.

— Jeg vil gjøre det en gang til, sier Damien og smiler.

Flere barn stimler til. Fingrene deres går hit og dit på tavla som fungerer som en diger Ipad. Alle vil løse oppgavene. I Tinnstua barnehage i Kristiansand er "matte" blitt en svært populær aktivitet innendørs.

— Det blir mange ingeniører fra Tinnstua i framtiden, sier pedagogisk leder Arne Egestad og smiler.

Forskningsobjekter

Barnehagen har sammen med Karuss barnehage og Kvisla barnehage i Mandal vært med i et forskningsprosjekt om bruk av IKT i mattelæring, et felt det ikke tidligere har blitt forsket på. Det viser seg at barnehagebarn kan bryne seg på relativt kompliserte oppgaver foran den digitale tavla.

— Vi har latt oss imponere. Barna er flinke til å beherske dataprogrammene, og selv de minste barna er langt flinkere i matematikk enn vi trodde, sier Per Sigurd Hundeland til God Helg.

Han er prosjektleder og førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi og realfag på Universitetet i Agder.

UiA- forskerne startet med dvd- er, pc- spill og nettsider laget for barn i barnehagealder. Barna syntes dette var moro, men det virket som om oppgavene var for lette for dem. Så fikk barna teste materiell som er beregnet på første- og andreklassinger. Også her gikk det greit.

— Mange tre- til femåringer løste flere matteoppgaver som er pensum for sju- til åtteåringer, sier Hundeland.

— Det avgjørende for barnas læring er et godt samspill med voksne, som må stille de rette spørsmålene og oversette problemstillingene, sier forskeren.

Matteoppgavene barna har prøvd seg på i prosjektet, inneholder ikke oppstilte regnestykker. I stedet skal de for eksempel sortere mellom trekanter og firkanter, størrelsen på ulike ting og kunne finne ut hvilke mengder som inneholder flest ting. Og de skal forstå at tallet seks er større enn fire.

I rammeplanen

Bakgrunnen for UiA- prosjektet er at matematikk ikke lenger bare er et fag i grunnskolen. Den statlige rammeplanen fra 2006 sier at også barnehagebarn skal gjøre seg kjent med begre

— Vi vet at mange har store problemer med matematikk i grunnskolen, og jeg er helt overbevist om at flere vil lykkes hvis de får en god matematikkopplæring i barnehagen. Det handler om å få en god og variert erfaring med matematiske begreper tidlig, sier Per Sigurd Hundeland.

Men det er store forskjeller i hvor stor vekt det legges på matematikk i norske barnehager. De har stor frihet til selv å prioritere sine pedagogiske aktiviteter.

— Noen barnehager har egne faste tider hver uke som er avsatt til matematikkaktiviteter. Andre barnehager integrerer matematikken i de ordinære aktivitetene sine. Vi har vært på besøk i mange barnehager gjennom de siste årene, og inntrykket er at de ansatte er veldig positive til å integrere matematikk i aktiviteter, sier Hundeland.

Lite IKT- bruk

Kunnskapsdepartementet har også gitt egne retningslinjer for å stimulere til bruk av IKT i barnehagene. Men i begynnelsen av prosjektet strevde UiA- forskerne litt med å finne barnehager som brukte IKT i aktivitetene med barna.

— Ennå har nok ikke bruk av data og digitale tavler bredt om seg i stor utstrekning i barnehagene, sier Per Sigurd Hundeland.

Tinnstua barnehage er en av to kommunale i Kristiansand med digitale tavler. Pedagogisk leder Arne Egestad brenner for å bruke tavla gjennom dagen, men han vet at ikke alle barnehageansatte er like entusiastiske til ny teknologi.

— Noen føler vel at det er mye mas. Hvis du skal sette deg inn i en aktivitet som du ikke kjenner, og kanskje ikke vet hva alle knottene brukes til, er det litt enklere å perle sammen med ungene, sier Egestad.

— Burde ikke barn i barnehagen leke og ikke drive med matte?

— Det blir mye lek rundt dette. Ingen sitter med tavla alene. At ungene gjør oppgavene feil kan jo også være moro. Da begynner alle å le.

Foran tavla er Egestad overrasket over hvor mye barna får til, sammenliknet med andre måter å lære på, som bøker og det å skrive på ark.

— Med denne tavla kommer de på et så høyt nivå som de klarer, sier han.

— Hva kommer det av?

— Det er noe levende ved digitale tavler. Her er det farger og morsomme figurer. Barna får også raskt tilbakemelding og respons når de gjør oppgavene. Og det er gøy å gjøre dette foran andre barn. De blir sett og får følelsen av å mestre noe.

— Hvordan ser foreldrene på matteundervisningen?

— De tilbakemeldingene vi har fått tyder på at de synes det er spennende. Og de sier at barna også er veldig opptatt av matte når de kommer hjem, sier Egestad og smiler.

Starter Ipad-prosjekt

Øke vanskelighetsgraden

UiA— forsker Per Sigurd Hundeland mener barnehagene ikke skal være redde for å bruke IKT- materiell som egentlig er beregnet for de laveste skoletrinnene. Forutsetningen er et samspill mellom barn og voksne.

— Barnehagene må føle seg fram. Noen barn kan lese og skrive når de begynner på skolen, og jeg antar at det er like store forskjeller innen spredningen av matematiske kunnskaper. Ethvert barn har krav på oppfølging ut fra sine egne forutsetninger. IKT gir gode muligheter til å tilpasse vanskelighetsgraden på aktivitetene, sier Hundeland.

Arbeidet til UiA- forskerne har vakt internasjonal interesse, og denne måneden deltar de på en konferanse i Tyskland om matematikk i barnehagen.

Forskningen skal også tas inn i undervisningen av førskolelærere. Målet er at studentene tar med seg kunnskapen om IKT og matematikk ut i barnehagene.