Forhandlerne kom lørdag til slutt overens om noen av hjørnesteinene i en ambisiøs, global klimaavtale som etter planen skal inngås i 2015. Landene ble enige om en kjøreplan fram mot det avgjørende møtet i Paris om to år.

Forhandlerne kunne også samles om at alle land må arbeide for å begrense sine utslipp av klimagasser så raskt som mulig og ideelt sett innen første kvartal av 2015. I praksis skal dette bety at store utslippsnasjoner må bidra med konkrete kutt i sine utslipp av klimagasser, mens små og fattige nasjoner kan bidra på andre måter.

På overtid

Landene som deltok på møtet, ble også enige om at bevilgningene til det såkalte grønne fondet for klimatiltak i fattige land skal trappes opp, dog uten å tallfeste dette. Beløpet skal gradvis øke både fra skattebetalere og private og såkalte innovative kilder, får NTB opplyst. Tidligere har i-land lovet 100 milliarder dollar årlig fra 2020 til klimatiltak i fattige land.

Fattige land krevde helt til siste slutt en ordning hvor de får kompensasjon hvis de blir utsatt for tap eller skade som følge av klimaendringer. Dette kravet ble avvist lørdag kveld.

I stedet ble det vedtatt å opprette en internasjonal mekanisme, eller kunnskapsbank, som skal se på følger av klimaendringer og bidra med kunnskap om hva man kan gjøre med problemet.

Fredag kveld ble det enighet om regler for finansiering av tiltak for bevaring av skog i u-land. Dette er viktig for Norge, ettersom skogsatsingen er en bærebjelke i den norske klimapolitikken internasjonalt.

— Bedre enn fryktet

Miljøminister Tine Sundtoft (H) reiste hjem fra Polen lørdag, men kunne etter hjemkomsten konstatere at utfallet til slutt ble noe bedre enn hun fryktet da hun dro.

— Det ble enighet om at landene skal komme med forslag til bidrag til utslippskutt første kvartal 2015. Det er ikke så forpliktende som vi hadde ønsket, men i hvert fall noe mer tydelig enn vi kunne frykte, sier hun.

Sundtoft sier Norge også «lever greit med» at det ble enighet om en opptrappingsplan for finansieringen av det grønne klimafondet, selv om denne opptrappingen ikke ble tallfestet.— Sammenlignet med hvordan dette så ut i natt, da det var fare for fullstendig kollaps, har man fått til noe. Det har gitt en meningsfull beslutning om veien videre, sier statsråden.

Hun etterlyser større tempo og bedre politisk lederskap fram mot neste klimamøte i Peru om et år. Den nye avtalen man håper å få på plass i Paris, skal tre i kraft fra 2020. ## - Stort tilbakeskritt

Warszawa-møtet har vært et stort tilbakeskritt i kampen mot farlige klimaendringer, ifølge Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. Han mener verden nå holder stø kurs mot en oppvarming på 3- 4 grader, noe som kan få store konsekvenser for livet på jorden.

— Faren for dramatiske klimaendringer er større etter Warszawa, sier Haltbrekken, som frykter verden nå har mistet flere viktige år i klimakampen.

Bellona-leder Frederic Hauge mener land med gode økonomier nå har et «moralsk og økonomisk ansvar for å finansiere nødvendige klimatiltak». Warszawa-møtet gir ingen grunn til glede, fremholder han.— De manglende resultatene pålegger nå verdens rike land et ekstraordinært klimaansvar i årene framover, sier Hauge.