Nærmere to millioner mennesker fra forskjellige steder i verden har vært inne og sjekket sin kondisjonsalder, og du kan gjøre det samme.

Forskerne ved K.G. Jebsen Senter for hjertetrening ved NTNU i Trondheim har nemlig utarbeidet den etter hvert så populære tjenesten; kondisjonskalkulatoren. Den vil nemlig gi deg svar på hva din kondisjonsalder er, og det på en ganske enkel måte.

— Vi ønsket rett og slett å se hvor nøyaktige estimat vi kunne få med enkle målbare variabler, sier Bjarne Nes.

Han tok nylig sin doktorgrad i medisin, og er en av forskerne bak kondisjonskalkulatoren.

Jo yngre, jo bedre

Selv om det er en enkel test ligger det mye forskning bak. Forskerne i Trondheim samlet inn data fra 5000 personer over to år, og det er disse resultatene som utgjør grunnlaget for utarbeidelsen av denen testen.

Mens du tidligere har vært nødt til å betale for å få lignende svar, er dette nå helt gratis.

Alt du trenger å gjøre er å svare på følgende spørsmål:

— Hvor ofte driver du mosjonstrening?

— Hvor lenge holder du på hver gang?

— Hvor hardt tar du i når du trener?

— Hva er din alder?

— Hva er din midjeomkrets i cm?

— Hva er din hvilepuls? (antall slag per minutt)

Testen tar du her: http://www.ntnu.no/cerg/vo2max

Jo lavere alder, jo bedre kondis.

Du bør ikke være over 50 år i kondisjonsalder

Mange vil undre seg over at noe så enkelt kan gi korrekt svar.

— Det er fordi det fysiske aktivitetsnivået er det som sammen med kroppssammensetning har størst betydning for kondisjonen vår. Utover det vil selvsagt genene kunne spille en stor rolle, men det er per nå vanskelig å måle, forklarer Nes.

Og er du av dem som også lurer på hvorfor det er viktig å vite kondisjonsalderen din, er svaret enkelt. Forskerteamet har nemlig funnet ut at du ikke bør ha en kondisjonsalder noe særlig høyere enn 45-50 år for å unngå å være i faresonen for hjerte- og karsykdommer.

— Denne kalkulatoren vil gi en god pekepinn på hvordan du ligger an, sier Nes.

- Har dere noe videre ambisjoner med dette?

— Ja, vi vil antagelig jobbe videre og teste ut nye variabler. På sikt vil vi gjerne kunne bruke det i forebyggingsarbeid for helsevesenet. Man vil gjerne kunne klare å skille ut personer som har høyere risiko på sikt, og fysisk aktivitet kan i større grad brukes som medisin.