KRISTIANSAND: — Det er en uvurderlig inntekt. Jeg er helt avhengig av den, sier forfatter Terje Dragseth.
Han har undervist i 25 år, blant annet ved forfatterskolen i Bø, og holdt skrivekurs siden 1984. Han er ikke den eneste. I går skrev Fædrelandsvennen at stadig flere går på skrivekurs. Men forfatterne selv får også mye igjen for kursvirksomheten. I følge Norsk Forfattersentrum hadde over 700 norske forfattere 7700 oppdrag i 2011, med både skrivekurs, opplesninger, debatter og foredrag. Til sammen ble det satt av 21 millioner kroner i honorar til skjønnlitterære forfattere.
— Det kan være helt avgjørende for ens økonomi. Få forfattere er høytlønnede, så alle ekstrainntekter er kjærkomne. Jeg har faktisk undervist både den ene og den andre som er veletablert i norsk litteratur i dag, som Gro Dahle og Gaute Heivoll. Det er litt spesielt, når man tenker over det, sier Dragseth.
Holder kurs i utlandet
Nå kan man lære å skrive med Jan Kjærstad i London, eller med Henrik Langeland i Paris. Du kan lære å skrive for barn med Gro Dahle. Du kan dra til Italia med Merete Morken Andersen. Eller til Frankrike med Bjarte Breiteig.— Det kan virke som om det er en trend å ha skrivekurs i utlandet, spesielt i Marokko og Frankrike. Det er kanskje mer for "fiffen". Tenk å sitte i Frankrike og skrive. Det er sikkert fint, sier Dragseth.
— Underviser man kun for pengene?
— Jeg er glad du spør. Det er selvfølgelig ikke bare derfor. Det er også en luksus for meg som forfatter å kunne snakke om, fordype meg i og forholde meg til mitt arbeid og mitt håndverk, med andre som er dedikerte. Det er utrolig lærerikt for meg også. Man blir mer bevisst sitt eget arbeid, forteller han.
Forfatter Annabelle Despard holder ikke skrivekurs. Men det var på et skrivekurs hun selv gikk på at hun innså at hun hadde et talent.— Jeg begynte å skrive på grunn av det kurset. Der fikk jeg selvtillit, og jeg fikk prøvd ut de forskjellige sjangrene og så hva som passet best for meg. Det er fint at forfattere deler sin erfaring. Det kan være veldig inspirerende for de som gjerne vil skrive. Ikke alle satser mot å bli store forfattere, men mange skriver for sin egen del, sier Despard.
"Tøyer" forfatteryrket
Gaute Heivoll underviste på forfatterstudiet i Bø og holdt skrivekurs, blant annet i Frankrike, tidligere i karrieren. Men ikke nå lenger.
— Jeg får forespørsler om å holde skrivekurs, men jeg opplever at jeg blir mer og mer konsentrert om min egen skriving. Jeg har ikke tid. Jeg liker forresten ikke ordet skrivekurs. Det høres ut som om man går dit, så er man utlært forfatter når man er ferdig. Det er ikke sånn det foregår. Man kan føle seg enda grønnere når man er ferdig. Å holde skrivekurs ga meg likevel mye. Man opplever at det betyr veldig mye for enkelte og at de kan få et løft, sier han.
Heivoll tror de store forfatterutdanningene i Norden kan ha noe av æren for oppblomstringen.
Stor etterspørsel
— Skrivekurs er en inntektskilde for mange forfattere. Mange har også spesialisert seg på å holde kurs. Forfatteryrket har blitt "tøyd" litt. Det å være forfatter innebærer mer i dag enn før. Nå holder man kurs og har opplesninger, og forfattere holder også skrivekurs for andre grupper enn de typisk skriveinteresserte. Forfattere "brukes" til flere ting enn å bare skrive, forteller han.Line Baugstø har tidligere holdt skrivekurs på lukket avdeling i Arendal fengsel og på barneskoler i Oslo. I år har hun allerede hatt ni dager med skrivekurs. Hun mener ekstrainntekten er helt nødvendig.
— Forfattere er nødt til å ha flere bein å stå på, for det er helt umulig å leve av bare å selge bøker. Noen forfattere lever nesten utelukkende av kursvirksomhet. Skrivekurs er en god inntektskilde, og jeg synes faktisk det er litt gøy også. Det er tydeligvis et marked for det. Honorar til forfatteropplesninger gjennom Norsk Forfattersentrum har i alle fall blitt firedoblet på ti år, sier Baugstø.