— I begynnelsen var det litt vanskelig, men nå trives jeg godt, forteller Bereket Arha Okubagergish om sitt første møte med norsk arbeidsliv.
Han kom til Mandal for to år siden, som flyktning fra Eritrea - et land FN mener er blant de verste når det gjelder systematiske brudd på menneskerettighetene. Nå er han med på å reise «Slippen», et leilighetskompleks med 47 leiligheter, fordelt på fire bygg.
Det var nok litt fremmedfrykt. Men det er vel naturlig?
Imponerte
Sammen med to andre eritreere, Fisehaye Yemane, og Fitsum Abede Fisseha, deltar han i NAV Mandals introduksjonsprogram.
— Jeg er egentlig fagutdannet elektriker, men det er noe ganske annet å jobbe i Norge. Målet er å få en vurdering av kompetansen min og så ta videreutdanning, slik at jeg kan få meg fast jobb, sier Fisseha.
Eritreerne fikk først praksisplass gjennom NAV i mai. Etter å ha imponert på byggeplassen, har nå underentreprenøren gitt dem sommerjobb.— Jeg har lyst til å bli snekker. Dette er en god mulighet til å få arbeidserfaring og lære språket, forteller Yemane.
Fremmedfrykt
Entreprenøren som har ansatt de tre, Jan Tormodsen, legger ikke skjul på at flere var skeptiske da tre skulle ha praksis.
— Det var nok litt fremmedfrykt. Men det er vel naturlig? Det handler om usikkerhet for det ukjente, sier Tormodsen.Han forteller at ting har fungert bedre enn forventet.
— De har blitt tatt godt i mot. Nå vil de faste arbeiderne snakke med og lære opp eritreerne.
Tok selv kontakt
Det var prosjektingeniør i Hag Anlegg, Christian Lien, som først ga Okubagergish, Yemane og Fisseha praksisplass. Han mener at flere bedrifter burde ta ansvar for å hjelpe flyktingene.— Integreringen må gå begge veier. De må være åpne for å lære oss og kjenne, og vi må være åpne for dem. Vi kan ikke bare låse oss inne, sier Lien.
Da det ble klart at Hag Anlegg skulle bygge leilighetskomplekset, tok han selv kontakt med NAV for å se på praksismulighetene.
— Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere bedrifter gjør det samme. NAV har en god ordning med et tydelig opplegg, forteller Lien.
Flere er positive
Som i landet forøvrig har integreringsavdelingen i NAV Mandal opplevd et voldsomt trykk de siste årene. Antall bosettinger har nesten doblet seg, fra 43 i 2014 til 79 i 2015. — Heldigvis er mange blitt mer positive til å ha flyktninger i praksis. Vi er avhengige av samarbeidsvillige arbeidsgivere for å oppnå resultater, sier avdelingsleder Vibeke Fjelldal Hansen.
Hun forteller at praksis er en viktig del av flyktningenes introduksjonsprogram.— Det er også en mulighet for arbeidsgivere å få arbeidskraft og muligheten til å bli kjent med en ny kultur, uten økonomiske forpliktelser.
Nærmer seg målet
I 2014 fikk NAV Mandal kun 13 prosent av flyktningene ut i arbeid eller ordinær utdanning etter endt introduksjonsprogram. Det gjorde de til en av landets dårligste. Integrerings- og Mangfoldsdirektoratets mål er 55 prosent.
— I 2015 fikk vi det tallet opp til 39 og satser på å være enda bedre i år. Det er likevel viktig å understreke at vi ikke gir opp de som faller utenfor, det tar bare lengre tid.
En fot i arbeidslivet
For Okubagergish, Yemane og Fisseha sin del, ser både Fjelldal Hansen og kollegaen Nils Are Arntsen positivt på framtiden.
— Viktigheten av å bygge et nettverk blir ofte underkommunisert i Norge. Nå har de fått en fot i arbeidslivet, fått seg språktrening, arbeidserfaring, kollegaer og referanser, sier Arntsen.
På landstoppen
På landsbasis er 62 prosent av flyktningene som deltar på introduksjonsprogrammet, ute i jobb eller utdanning innen ett år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Mandal er med på å dra dette snittet opp.
Introduksjonsprogrammet er en kommunal ordning som skal få nyankommende innvandrere raskt ut i arbeid og utdanning. I Mandal ble åtte av ti deltakere studenter eller arbeidstakere innen ett år.
– Det er et positivt tall, sier avdelingsleder i NAV Mandal, Vibeke Fjelldal Hansen, om tallene fra år 2014. Statistikken er hentet fra SSB og viser en litt annet enn situasjonen i Mandal rett etter endt introduksjonsprogram, da kun 13 prosent av flyktningene kom seg ut i arbeid
– På lang sikt ser det altså ut til å gå bra med programdeltakerne hos oss også, forklarer Hansen.
Slår Kristiansand
Sammenlignet med andre sørlandskommuner imponerer Mandal. Her er prosenttallene for hvor mange deltakerne som kom ut i arbeid etter ett år i andre sørlandsbyer:
Mandal: 83 prosent
Grimstad: 73 prosent
Kristiansand: 69 prosent
Arendal: 63 prosent
Tvedestrand: 50 prosent
Resten av landet: Omlag sju av ti tidligere deltakere var i arbeid eller utdanning innen ett år etter programslutt i Tromsø og Stavanger. Blant de kommuner som kommer dårligst ut er Drammen, Skien og Fredrikstad. Her er under halvparten av deltakerne i arbeid eller utdanning året etter avsluttet program.