Jeg og mange med meg, vil si at det var på tide. Kravene ble stilt til de som var i gang med lærerutdanningen.

I juni 2015 vedtok Stortinget at kravene også skulle gjelde for lærere som allerede er lærere, altså en skjerping av kravene som regjeringen i 2012 innførte. Alle lærere skal nå ha 60 studiepoeng i de såkalte basisfagene (norsk, engelsk og matematikk) for å kunne undervise i disse fagene.

10 år er god tid

I sin artikkel i Fædrelandsvennen 8.12.15, skriver Åse Løvdal, sitat: lærere som ble ansett som kompetente i juni, avlønnes nå som ukvalifiserte i deler av sin stilling sitat slutt.

Løvdal sier videre at dette kravet vil gå ut over elevens beste, og elevens behov for et trygt skolemiljø grunnet en mer hyppig bruk av vikarer. Her virker det som om Løvdal har glemt at det nye kravet ikke skal innføres over natten, det er faktisk satt en frist på ti — 10 - år for å få de lærere som trenger ekstra kompetanse i basisfagene til å gjennomføre etterutdanning.

Økte kompetansekrav ser vi over alt i samfunnet, ikke bare i skolen

10 år er veldig god tid, og med god tillitt til de skoleledere vi har i dette landet, som har fått rom for å vurdere sine lærerens undervisningskompetanse og muligheten til å bruke skjønn, så tror jeg ikke dette vil diskvalifisere noen nåværende lærere. Slik jeg ser det, må dette være en gavepakke til de fleste lærere. Veldig mange har etterspurt etterutdanning i lange tider, nå kommer det som har vært etterspurt.

Finland blir ofte brukt som eksempelet på landet hvor de ikke bare har gode resultater, men det virker som det er glemt at de finske lærerne har en mye mer fagrettet utdannelse enn norske lærere, i ungdomstrinnet har lærerne minst 120 studiepoeng i faget de underviser i, og dette gjelder ikke bare basisfagene, men alle undervisningsfag, i følge Sanna Sarromaas artikkel i VG 25.11.15. ## Ingen god situasjon

Økte kompetansekrav ser vi over alt i samfunnet, ikke bare i skolen. Er det da rart, Løvdal, at også lærere må øke sin kompetanse? Både du og jeg vet at i dagens skole finnes det lærere som underviser i fag de egentlig ikke har kompetanse i, det er ingen god situasjon, ikke minst for den læreren som blir satt til dette. Dagens elever går en tøff fremtid i møte, det stilles store krav på alle felt. Viktigheten av en god faglig ballast er større enn noen gang, her har skolen en kjempeviktig rolle.

Denne store satsingen vil være til det beste for den norske skole og ikke minst for de viktigste i denne satsingen, våre elever.

Å være lærer er etter min mening en av de viktigste oppgavene man kan ha, en lærer er den som ved siden av foreldre, er med på å forme og ruste dette lille mennesket til en fremtid som det kan stå godt rustet til å møte. En lærer er en klasseleder som skaper trygghet og et godt læringsmiljø i klasserommet, det gjør han/hun best ved å ha en faglig tyngde i basisfagene. En kartlegging fra 2014 viser at alt for mange lærere i grunnskolen har lav grad av kompetanse i fagene de underviser i, blant annet viser kartleggingen at andelen matematikklærere på 1-4 trinn er det bare 44 % som har 30 studiepoeng eller mer i faget, 5-7 trinn er det bare 33 %. Om lag 47 % av matematikklærere på ungdomskoletrinnet har under 60 studiepoeng i faget. Hvis vi skal klare å heve nivået i den norske skolen, så bør vi med glede ta i mot det vedtaket som nå er innført.

Det er viktig at skoleledere lager lokale planer og at lærere benytter seg av dette tilbudet. Denne store satsingen vil være til det beste for den norske skole og ikke minst for de viktigste i denne satsingen, våre elever.

Så dette er IKKE en diskvalifisering av lærere, det er en unik måte til å gjøre gode lærer enda bedre gjennom en storsatset kompetanseheving.