Hver eneste dag er våre mer enn 30 nyhetsjournalister ute på ulike oppdrag. Noen ganger møter de mennesker i dypeste sorg, andre ganger kan sakene handle om suksesser innen næringsliv, sport eller kultur.

Fellesnevneren er at alle Fædrelandsvennens journalister samler inntrykk gjennom et langt år. Her har 20 av dem skrevet om noe av det som har brent seg fast i hjernebarken deres i 2015. God lesing, og godt nytt år!

Lynsjestemning på Øvre Torv

Det private parkeringsanlegget under Torvet ble valgkampens heteste potet i Kristiansand.

Vegard Damsgaard

Debatten i bystyret 28. oktober ebbet ut med knepne 28 mot 25 stemmer for at gravingen kunne fortsette. LES SAKEN:

Mindretallet, med Ap i spissen, ønsket å annullere kontrakten, noe som ville utløse en erstatning på minst 50 millioner kroner — ifølge rådmannen.

Om det var hett i oktober, var det enda varmere under topplokkene i juni, da kommunalutvalget skulle vedta festekontrakten for 50 år med Torvparkering AS.

Spissrotgang er uvant idrett for byens politikere. En synlig utilpass ordfører Arvid Grundekjøn (H) fikk smake på franske tilstander da han banet seg vei gjennom mishagsytringer og mild lynsjestemning.

— Han skal få lov til å bruke denne spaden og ta det første spadestikket; han graver sin egen grav, lød det gjennom roperten.

24. juni vedtok kommunalutvalget å inngå 50-årig festeavtale med Torvparkering AS, som skal bygge anlegget til 210 millioner kroner. Ordfører Arvid Grundekjøn kunne styre sin begeistring for demonstrantene. Foto: Sondre Steen Holvik

Saken som snudde

På sensommeren skulle jeg skrive en magasinreportasje om de syriske flyktningene som har kommet til Kristiansand.

Eirin Margrethe Fidje

Vi skulle snakke om livet i Syria, livet de flyktet fra, og livet de kom til i Norge. Vi skulle snakke om drømmene deres for framtida, håpet for landet deres — og den tunge bagasjen de hadde med seg hit.Etter mye arbeid fikk jeg endelig kontakt med en syrisk familie i Songdalen gjennom en kontaktperson. De kunne kanskje stille opp i reportasjen, og jeg gledet meg til å møte dem.

LES SAKEN:

Få dager senere kom den tragiske nyheten om at en syrisk nibarnsmor var blitt drept i Songdalen av sin egen ektemann. En vond følelse vokste i magen min. «Det finnes vel ikke mange syriske familier i Songdalen?» tenkte jeg.

Den vonde følelsen ble bekreftet da jeg ringte kontaktpersonen min uka etter. En sak kan fort snu. I denne saken sitter ni barn tilbake uten en mamma, og med en pappa i fengsel siktet for drap. Når jeg ønsker familien min «god jul» i år, skal jeg sende noen tanker til søskenflokken i Songdalen som ble igjen.

En 49 år gammel mann har erkjent at han tok livet av sin 43 år gamle kone 28. august. Åtte av parets ni barn bor i Norge, seks av dem bodde i parets hjem i Songdalen. Foto: Thomas Hegna

— Har tenkt litt på hvordan livet hadde vært uten degSmå marginer skilte liv fra død da Sebastian Bø ramlet i sjøen i Kristiansand i midten av september.

Tormod Flem Vegge

Familien på fire deltok i en regatta i Vestergapet, da 41-åringen falt bevisstløs over bord fra seilbåten deres. Christoffer (18) tok en lynrask avgjørelse og hoppet etter faren. Avgjørelsen reddet et liv. I begynnelsen av desember møtte jeg en åpenhjertig familie, som fortale om den dramatiske hendelsen.— Jeg har tenkt litt på hvordan livet hadde vært uten deg, sa niåringen Casper til faren under intervjuet.

LES SAKEN:

Det var også spesielt å treffe mannskapene fra brannvesenet som bisto med å redde Sebastian. De valgte å kjøre brannbåten på land i de store bølgene, på holmen der Christoffer hadde lagt faren, og jobbet på spreng for å få varme i den blåfrosne kroppen. Livet er skjørt. Derfor er det trygt å vite at vi har mennesker rundt oss som gjør alt for å redde liv!

Familien Bø hjemme i sofaen på Møvig i Kristiansand; Linda (41), Christoffer (18), Casper (9) og Sebastian (41). Foto: Tormod Flem Vegge

Kjemper for sønnen sin

De samlede erstatningene til sønnen som ble feilbehandlet på Flekkefjord sykehus kan bli på over ti millioner kroner. Det er penger Anne Lill og Roger Heskestad gjerne skulle vært foruten.

Torbjørn Witzøe Foto: Lars Hoen

Det var ikke pengene ekteparet snakket om, da jeg i sommer møtte dem i rekkehusleiligheten i Lyngdal. De hadde nylig vunnet fram med et sivilt søksmål mot Pasientskadenemnda med krav om høyere erstatning til sønnen deres. LES SAKEN:

Ved fødselen ble det begått feil som resulterte i alvorlige hjerneskader hos gutten, og legene ga ikke foreldrene store forhåpninger om at han ville overleve. I all hast ble familien samlet til nøddåp på Haukeland universitetssykehus, men gutten overrasket alle. Han er erklært 100 prosent medisinsk invalid, men er elsket som få.

Anne Lill og Roger Heskestad er ikke bitre, men oppgitte over å måtte slåss for et tilfredsstillende tilbud til sin multihandikappede sønn. Foto: Torbjørn Witzøe

De viktige stemmene

Mens millioner av mennesker på flukt har mistet sine rettigheter, står vi fritt til å bruke våre.

Tone Sandberg Foto: Kjartan Bjelland

Stemmeretten for eksempel. Den resulterte i at UiA nylig fikk ny rektor med bare fem kontroversielle stemmers overvekt. Og 312 personer i Åseral satte på valgdagen stopp for en ny, stor Agder-kommune.Ved folkeavstemningen i Lindesnes sa flertallet ja til en allianse med Mandal og Marnardal, men bare 56 prosent tok seg bryet med å stemme. Omtrent like få gikk på landsbasis til urnene ved det viktige kommune— og fylkestingsvalget i høst.

At hver eneste stemme teller, ser vi ved alle valg. I Kristiansand frydet de borgerlige seg over blå-gul seier valgnatten, men dagen derpå ble det ved fintelling funnet 50 stemmer som sørget for at Venstre snappet et mandat fra KrF, og slo en grønn kile inn i koalisjonen.

Mennesker flykter hit fra diktatoriske regimer. Det er et tankekors at nesten halvparten av oss lar en hardt tilkjempet rettighet være ubrukt.

LES SAKEN:

Frank Reichert feiret med kake sammen med avtroppende rektor Torunn Lauvdal da Reicherts knappe seier var et faktum Foto: Thomas Hegna

Ville bare hjelpe kreftsyk datterJeg ville gjort alt for å hjelpe datteren min. Det samme ville foreldreparet i Songdalen.

Steinar Vindsland Foto: Lars Hoen

I noen dramatiske timer i vår ble de presentert for et umulig dilemma: Enten setter dere 2,8 millioner kroner inn på konto, eller så kan dere glemme laserbehandling både av den kreftsyke datteren deres og alle andre kreftsyke nordmenn som får lavdose laserbehandling.For selv om det ikke fins vitenskapelig dokumentasjon på at laserstrålene svenske Susanna Johansson belyser sine pasienter med virker, spiller det ingen rolle når man som foreldre hører datteren med brystkreft si at hun synes det virker.

LES SAKEN:

Da pantsetter man huset og bruker alle sparepengene.

Songdalen-familien fikk aldri dokumentasjon på at pengene ble brukt til det som var avtalt: Utstyr og behandling. Så de anmeldte Johansson.

Svensk politi etterforsker nå saken som grovt bedrageri.

Faks.JPG Foto: Fædrelandsvennen 27. oktober 2015

Mektige toner fra WembleyEn fredag i november smeller det i Paris. Selv hadde jeg sportsvakt, og så dødstallene stige for hver gang jeg oppdaterte Twitter og nettaviser. Angrep mot flere forskjellige steder, blant andre Stade de France og konserthuset Bataclan, førte til at 130 mennesker blir drept.

Steffen Stenersen

Krise og katastrofe. Selv hadde jeg sportsvakt, og vi tyr vi ofte til de sterkeste ordene om en dårlig pasning eller et laguttak. Men ordene er egentlig myntet for slike hendelser. Der og da betyr en fotballkamp ingenting. LES SAKEN:

Men i dagene etter gjorde den det. Når Frankrike og England møttes til privatlandskamp på Wembley ble Marseillaisen, Frankrikes nasjonalsang, sunget av 70.000 engelske og franske supportere. Et symbol på at vi står sammen om dette, være seg nordmann, brite eller franskmann, muslim eller kristen. I blant kan en fotballkamp bety alt.

De franske og engelske spillerne stod samlet etter terroren i Paris. Foto: Matt Dunham

Hyperaktive Elkem SolarSkal Elkem Solar redde verden? Den som lever, får se, men det mangler hverken på vilje eller evne til å løfte teknologien fram.

Rune Øidne Reinertsen

Den som møysommelig er utviklet i Fiskaas forskningsmiljø gjennom årtier, og som har satt Elkem Solar i stand til å lage solcellesilisium langt mer effektivt enn konkurrentene — særlig grunnet lavt energiforbruk. LES SAKEN:

I løpet av 2015 ble oppkjøpet av Rec Solar i Singapore bekreftet og Elkem Solar fikk et nyttig søsterselskap. I mai fortalte verksdirektør Geir Ausland om to gangers halvering av produksjonskostnadene og utvidelse av kapasiteten.

De kinesiske eierne fortsatte å dekke opp for svære underskudd, og på høsten ble det kjent at Recs konkursrammede fabrikk på Herøya også ser ut til å havne i familien. Børsnotering kan det visst også bli. Puh!

Elkem Solar står midt i en strøm av industrielle nyheter. Foto: Tore André Baardsen

Da verden banket på dørenDe tomme blikkene. De nysgjerrige ansiktene. Det var det jeg la merke til da jeg besøkte to asylmottak for enslige mindreårige tidlig i høst.

Roald Ankersen Foto: Kjartan Bjelland

De hadde rømt fra krig, og tatt ut på en farefull reise. Så endte de opp her, i Tvedestrand eller på Lista. Eller, «endte opp» er neppe riktig. Noen av dem blir nok sendt tilbake, andre reiser selv og prøver lykken andre steder. Mange blir. De må bli fordi de ikke har noe annet, de har ikke noen andre. LES SAKEN:

Jeg husker høsten 2015 for det lille barnet som ble skylt i land på Kos og for asylbølgen som skylte over landet vårt. Vi så både gjestfrihet og fiendtlighet, og store utfordringer for Norge. De kom til Sørlandet i busser og taxier. De fylte opp hotell og campingplasser. Verden banket på døra og spurte om å få ta del i velferden og tryggheten.

Lista asylmottak, mottak for enslige mindreårige gutter, hvor 140 unge gutter er inlosjert. Elektriker Eivind Åsland har tilskuere år han jobber med det elektriske anlegget på mottaket. Foto: Kjartan Bjelland

Tusenvis mistet jobben

Aldri har vel markedet for en bransje snudd seg så fort som i oljeservicebransjen det siste året.

Richard Nodeland Foto: Reidar Kollstad

Vårparten 2014 kom den ene positive nyheten etter den andre fra oljeserviceselskaper i landsdelen, og da særlig NOV. I juli i fjor skrev jeg om 500 nyansettelser. Dagen etter om andrekvartalstallene der jeg startet brødteksten med følgende setning: «NOVs ferd mot himmelen ser ingen ende ut å ha.» LES SAKEN:

Men ikke bare hadde ferden en ende. Den snudde tvert. For under ett år senere, 17. juni 2015, kunne vi melde at NOV kutter 1500 ansatte. Siden har oppsigelsesvarslene fra bransjen kommet i et skremmende tempo og volum, toppet med nyheten 7. desember om at NOV kutter ytterligere 900 ansatte.

Ikke akkurat en hyggelig beskjed å få før jul. Så får den magre trøsten være at det like fort kan snu andre veien. For som kjent er himmelen, bak skyene, alltid blå!

Administrerende direktør i NOV, Tor Henning Ramfjord (til høyre), måtte for andre gang i år annonsere en nedbemanning på flere hundre ansattte. Her med Tekna-tillitsvalgt Trygve Mikkelsen. Foto: Reidar Kollstad

Da alt snudde for TorhildPå formiddagen hadde rådmannen fortalt henne om forhåndstemmene. Der gikk KrF i Vennesla tilbake med nesten ti prosent.

Odd-Inge Uleberg Foto: Lars Hoen

Vi merket det da vi kom til valgvaken. Ordfører Torhild Bransdal holdt en maske. Hun forsøkte å le som vanlig, men man merket at hun pintes av noe.Forhåndsstemmene ble offentliggjort. Torhild trakk pusten. Nå visste alle. Etter 16 år som ordfører, ville velgerne tydeligvis ha forandring.

Så:

Rundt klokka 23.00, lenge etter planen, kom det endelige resultatet: KrF 29,6 prosent — fortsatt største parti.

Torhild var valgvinner - igjen! Fra tungsinn til ellevill glede på ett sekund.

LES SAKEN:

Sjelden har et valgresultat vært så lett å lese i noens ansikt. Der og da opplevde jeg hvor mye personlig prestisje som også politikken kan inneholde.

Det var årets sterkeste jobbopplevelse å følge Torhilds reise fra tapets dyp til seierens topp.

Her nærmer det seg midnatt. Varaordfører Berit Kittelsen har skjønt at hun fortsatt blir varaordfører, mens ordfører Torhild Bransdal har gjennomgått forvandlingen og stråler og ler og bare er i perlehumør. Foto: Jon Anders Skau

Født på fluktHvordan skal det gå med den lille? Spørsmålet har vært stilt til alle tider.

Lars Hollerud Foto: Fædrelandsvennen

Khetam Jabri har særlig gode grunner til å undres over hva fremtiden vil bringe til sitt yngste barnebarn. Hun heter Gazal, og hadde vært i Hellas, Makedonia, Serbia, Kroatia, Ungarn, Østerrike, Tyskland og Sverige allerede før hun var 20 dager ung. LES SAKEN:

Siden 29. oktober har hun bodd i Søgne, i en campinghytte på Åros. Når Gazal blir stor nok til å forstå, vil hun lære atskillig om godhet og ondskap. Hun vil høre familien minnes Aleppo som en fin by og hvor godt livet var, inntil noe gikk fryktelig galt i Syrias nest største by og alt handlet om å berge liv.

To måneder brukte familien på flukt til trygghet, i overfylt gummibåt, i buss, i tog og til fots. Ved grensen til Makedonia kom tiden da Heba Najaar skulle føde. Hun svøpte sitt barn og endte opp i Søgne.

Mormor Khetam Jabri viser stolt fram sitt yngste barnebarn. Foto: Sondre Steen Holvik

TV på høyt nivåKvalik-dramaet mellom Start og Jerv sitter friskt i minne. For egen del gjør tv-sendingene vi hadde rundt kampene likeså.

Kjetil Samuelsen Foto: Lars Hoen

Da Sørlandets to beste fotballag barket sammen over to kamper, hadde vi timeslange direktesendinger. For selv om vi ikke hadde rettigheter til å vise selve kampene, produserte vi knallgodt tv både før og etter kampene. Fra Grimstad, der vi blant annet først av alle kunne fortelle at dommeren hadde klargjort en frossen Levermyr for kamp. Og fra Kick, der vi inviterte til fotballfest med Tom Nordlie og Ole Martin Årst. Og fire dager senere fra et fullsatt Sparebanken Sør Arena, som endte med champagnejubel og allsang i Start-garderoben.TV på sitt beste! Alt levert direkte til deg!

Gjenopplev jubelscenene:

På turné med Honningbarna

Var det én ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre som journalist, så var det å følge et punkband på turné i Tyskland og ta bilder midt i en moshpit. Men det har jeg altså nå gjort.

Eva Myklebust Foto: Kjartan Bjelland

I vår dro Honningbarna på en omfattende turné. I løpet av 22 dager gjorde Honningbarna 24 konserter. 8500 kilometer i bil på kryss og tvers over Europa. Trange, slitte backstagerom, køyesenger og klær med flere ukers inngrodd konsertsvette. Opp— og nedrigg. Kveld etter kveld. LES SAKEN:

Jeg og videojournalist Jim Rune Bjorvand traff Honningbarna på slutten av turneen i Tyskland, og fulgte dem tett i to dager. Punkerne merket at de begynner å bli slitne, men det er dette de lever for. Livekonsertene. En energisk eksplosjon, sier fansen. Nylig ble Honningbarna kåret til årets liveartist under P3 Gull. Gratulerer. Det er så fortjent!

6. april 2015. Honningbarna har vært tre uker på turné og gjør seg klare for konsert i Köln. Foto: EVA MYKLEBUST

Historiske ØIFJeg har egentlig alltid vært fan av KIF og hatt lite til overs for suksessen til ØIF i Arendal. Det skyldes selvsagt at vi kristiansandere er sabla misunnelige! Men 25. mars snudde det fullstendig.

Jim Rune Bjorvand

Jeg fikk lov til følge ØIF tett da de ble historiske og tok seriegull. Selvsagt var det fantastisk å være med på den historiske kampen, bussturen hjem og festen i Arendal. Men det som gjorde sterkest inntrykk var åpenheten.Jeg ble møtt av en klubb som ga meg full tilgang på spillere, trenere og gutta i administrasjonen. For en som er vant til å jobbe med fotball og garderobedører sikret bedre enn hvelvet til Fort Knox, var det utrolig befriende å jobbe med en gjeng som til de grader bød på seg selv — ikke minst da de spilte tidenes viktigste kamp.

Gjenopplev jubelscenene:

Våkenatt med rekneark

Det et lett å hugse eigne suksessar, minst like lett som å hugse tabbene. Ein av dei inntraff då vi hadde rekna oss fram til kor mykje bystyrepolitikarane ville tene i 2016.

Kjetil Reite
honorarfax.JPG

Saken hadde vore på nett i tre minutt tysdagskvelden då Jannike Arnesen (Ap) skreiv melding om kvar i alle dagar vi hadde det frå at ho ville tene 286.000 kroner for sin innstas for lokaldemokratiet?Så vart det våkenatt over tastaturet for å finne reknefeilen som, skrekk og gru, hadde resultert i at også Vidar Kleppe var oppført med nokre tusen for mykje. Og det verste av alt: meir enn Miljøpartiet sin gruppeleiar.

LES SAKEN:

Ein kan vel seie at Kleppe ikkje la band på seg i ein telefonsamtale dagen etter.

Saka vart løyst i minnelighet med retting i alle kanalar og eg vart samd med Jannike Arnesen om at ho minst fortente 286.000

Men det var ein politikar som var oppført med for lite. Vedkomande tok ikkje kontakt.

Gravferdskonsulenten

I jobben som journalist løper jeg fra det ene intervjuobjektet til det andre, og stanser sjeldent opp for å filosofere over saken. Det handler om å bringe historien korrekt og riktig til papir— og nettavisen. Og deretter gå løs på neste sak uten å fundere så mye mer over det.

Jarle R. Martinsen

Det var annerledes med Åse Gulbrandsen. I mange år hadde hun jobbet i barnehage, som lærer og som leder av fritidsskoleordningen ved en skole i Mandal. Så møtte hun den berømmelige veggen, utbrent. LES OGSÅ:

Etter et år var hun igjen på jobbmarkedet. Hun tok et sommervikariat i et begravelsesbyrå. Siden startet hun eget begravelsesbyrå i Mandal.

Ettersom jeg selv mistet min far i vår, var det å intervjue henne om døden, begravelse og ritualer rundt det, veldig sterkt. Et sjeldent møte med et energisk, filosoferende og sterkt menneske.

Åse Gulbrandsen (52) driver eget begravelsesbyrå. Her utenfor kapellet ved Mandal kirke.   Foto: Jarle R. Martinsen

De som bryter taushetenI året som snart ligger bak oss, har jeg skrevet om flere vanskelige saker fra mitt dekningsområde Søgne.

I vår ble det kjent at to foreldrepar politianmeldte Langenes skole, fordi de mente skolen ikke hadde gjort nok for å stoppe mobbingen av barna deres.

Janne Birgitte Prestvold

Sakene ble først henlagt. Siden er de beordret etterforsket på nytt av statsadvokaten.I høst har jeg skrevet en rekke artikler om en påstått ukultur i administrasjonsavdelingen i Søgne kommune. Tidligere og nåværende ansatte har fortalt om et uholdbart arbeidsmiljø.

LES SAKEN:

Kommunen tilbakeviste anklagene. Nå har Arbeidstilsynet opprettet tilsynssak på bakgrunn av forholdene det varsles om.

Fellesnevner i disse sakene er mennesker som våger å utfordre systemet.

De har valgt åpenhet fremfor taushet, kamp fremfor kapitulasjon. Det er aldri omkostningsfritt.

Deres mot gjør inntrykk og inspirerer.

Kommuneansatte Anne Thomassen fortalte hvordan ledelsen i Søgne kommune drev systematisk loggføring av uformelle møter og samtaler. Foto: Sondre Steen Holvik

Menigheten SamfundetTre kvinner fortalte om sitt brudd med Menigheten Samfundet, om sorgen de påførte foreldrene, om vennskap som forsvant, og om frihet, uro og glede.

Bjørn Markussen

Ingen av de tolv mennene i Samfundets øverste organ ville kommentere kvinnenes erfaringer. Like tause var de da vi gjenga forstanderens advarsler mot kontakt med mennesker utenfor menigheten, og da vi avdekket at menigheten — etter en årelang diskusjon - konkluderte med at de alene døper med den rette dåp. De vet ikke om noen annen kirke i verden som har riktig lære. LES SAKEN:

Vi ville gjerne intervjue noen som kunne fortelle om hvorfor det er fint å være medlem i menigheten. Ingen av de 25 vi spurte svarte ja.

Jeg kan forstå at enkelte vegrer seg mot kontakt med journalister — at de ikke har tillit til oss. Men kan det være hele forklaringen? Jeg har lyst til å finne den egentlige årsaken til tausheten.

Tre kvinner fortalte om sitt brudd med Menigheten Samfundet i Fædrelandsvennen tidligere i år. Foto: Torstein Øen

Ungdommer som satte sporJeg var langt ifra den eneste som lot meg berøre da premieren på Kilden Dialog-forestillingen «SPOR» ble fremført i Kilden 23. oktober.

Ann Magritt Arnli

På scenen denne kvelden fant man ungdommer fra Kristiansand katedralskole Gimles HT-gruppe (elever med diagnoser som Downs syndrom, CP, hjerneskade eller autisme), elever fra dans— og drama, samt hele Kristiansand symfoniorkester i et ufattelig sterkt og gripende samspill. LES SAKEN:

Gjennom høsten 2015 fulgte jeg elevenes øvelser til forestillingen, fra klasserommet på KKG til den siste hånden ble lagt på verket i konsertsalen i Kilden få dager før premieren. Det er sjelden jeg har kjempet så mye med tårene på jobb som når jeg gang på gang var vitne til hvor hardt disse elevene jobbet for å gi publikum en minneverdig opplevelse. Det klarte de med glans, uten tvil.

Fra forestillingen SPOR på Kilden 23. oktober 2015. Foto: Thomas Hegna