Jobbekspertene

Aftenpostens jobbeksperter svarer på spørsmål om arbeidslivet.

Spørsmål: Jeg leser at Googles CEO Eric Schmidt skriver at det er frekt ikke å svare raskt på e-post. Jeg har en jobb som krever at jeg må jobbe med vanskelige prosjekter, og jeg klarer ikke å holde konsentrasjonen hvis jeg skal svare på e-post hele tiden. Hva er beste praksis her? Hilsen Knut T

Jobbeksperten: Beste praksis i ditt tilfelle, er å ikke svare på e-post hele tiden. Jeg har lest, og tidligere kommentert, Eric Schmidts påstander, og jeg er dypt uenig med ham.

Det kan være at raske svar fungerer i hans sfære. Dersom man i jobben sin kun skal fatte beslutninger, og man bare kommuniserer med andre som også fatter beslutninger — ja, da kan dette være en god tilnærming.

Men hvis du jobber med oppgaver som krever høy grad av konsentrasjon, er hyppig e-postlesing både kontra-produktivt og stressende. For mange av oss inneholder arbeidsdagen slike konsentrasjonskrevende prosjekter.

Å hoppe inn og ut av konsentrasjon har sin pris - all moderne forskning viser nemlig at multitasking er en myte. Det som faktisk skjer er raske fokusbytter. Forskningen viser også at disse fokusbyttene senker produktiviteten din. Altmann, Trafton og Hambrick skriver i American Psychological Association i 2013 at en avbrytelse så kort som på 2,8 sekunder nesten dobler sannsynligheten for at du gjør en feil på det du holder på med. Feil du må rette senere. Dette er ikke produktivt.

Svarer du på e-post hele tiden, blir du dessuten slave av innboksen. De som sender deg e-post blir herrer over din tid og dine oppgaver. Ikke du.

Dersom du svarer på alle e-poster straks du får dem, og du mottar du mange av dem, blir du i verste fall sittende fast i å kun besvare e-post.

Et ytterligere spørsmål er hvordan du kan vite at det som lander i innboksen er det viktigste du kan gjøre nå? For å finne ut av dette, må du først skaffe deg fullstendig oversikt over hva du har forpliktet deg til å gjøre. Først på dette grunnlaget kan du avgjøre om e-posten er så viktig at den skal få din oppmerksomhet.

Mitt råd vil være: Sjekk e-posten som ofte du må, og så lite som du kan komme unna med. Lykke til med å finne balansen!

Morten P. Røvik

Spørsmål: Hvorfor får ikke trygdede og pensjonister feriepenger? Trenger ikke pensjonister ferie like mye som andre? Pensjonist

Jobbeksperten:Dette var et litt annerledes spørsmål. Forstår jeg deg riktig, tenker du ikke på det at de som er fulltidspensjonister i utgangspunktet ikke jobber og sånn sett kan sies å ha «ferie» året rundt, men mer på det økonomiske og begrunnelsen for feriepenger. Reglene for feriepenger er hjemlet i en egen lov som skal sikre arbeidstakere et minimum av ferie og tilhørende feriepenger. Arbeidsgiver betaler nemlig ikke vanlig lønn når arbeidstaker har ferie. Inntektsbortfallet i ferien skal med andre ord dekkes av feriepengene. Pensjon utbetales derimot over 12 måneder helt uavhengig av om man «tar ferie eller ei».

Alexandra Plathe

Spørsmål: Jeg skal på et jobbintervju som jeg gruer meg veldig til. Hvordan bør jeg forberede meg på dette? De har ikke sagt noe om hva slags tester de kommer til å bruke eller lignende. Har jeg krav på å få vite det på forkant? Mona M.

Jobbeksperten: Jeg vil anbefale at du spør hun eller han som har invitert deg til intervju om hvordan prosessen vil forløpe. Det kan være nyttig for deg å vite hvem som skal delta på intervjuet, hvor lang tid de har satt av og hvorvidt du vil bli bedt om å utføre noen tester eller oppgaver. En slik avklaring vil gjøre deg i bedre stand til å forberede deg, og du vil kanskje bli litt mindre nervøs når du vet hva du går til. Det kan også være lurt å ta med kopi av vitnemål, CV og eventuelle andre dokumenter de har bedt om. Les gjerne også gjennom jobbannonsen en ekstra gang før du møter opp på intervjuet.

Du som jobbsøker har rett til å bli informert om hvorfor de eventuelt ønsker å benytte en test, hvilket behov testen skal dekke og hva som er hensikten med bruk av testen. Du kan også be om at de redegjør for testens gyldighet og pålitelighet, samt opplyser deg om hvilken sammenligningsgruppe (normgruppe) du vil bli målt opp mot.

Noe du kan gjøre for å forberede deg til et jobbintervju, er å lese litt om den aktuelle organisasjonen/bedriften du har søkt jobb i. Det kan være nyttig å reflektere litt rundt hvordan du vil passe i jobben du har søkt på. Fokuser gjerne på hva som er dine styrker, men ikke forsøk å fremstå som feilfri eller uten noen svake sider. Få ledere ønsker å ansette mennesker blottet for selvinnsikt.

Lykke til med intervjuet.

Helene Tronstad Moe

Spørsmål: Jeg har en mastergrad i statsvitenskap fra UiO, ble uteksaminert med karakteren A, og har deltatt på kursene om jobbsøking og søknadsskriving ved universitetet. Jeg opplever at alle jobber jeg noen gang har søkt etter endt utdanning, går til etniske nordmenn. Etter 13 måneder med aktiv søking har jeg bare et par intervjuer å vise til. Er det noe jeg gjør feil, eller er meningen å finne seg i at man som innvandrer blir nedprioritert? Hilsen oppgitt

Jobbeksperten: Leit å høre at du ikke har lykkes med å lande en jobb du ønsker deg. Det kan være flere grunner til at du ikke har lykkes, men jeg håper at du ikke gir opp ennå.

Diskriminering i arbeidslivet er dessverre noe som kan forekomme i norsk arbeidsliv. Selv om det er forbudt å diskriminere på grunn av etnisitet, har forskning vist at det kan være vanskeligere for personer med et utenlandsklingende navn å bli innkalt til intervju.

Hva arbeidsgivere vektlegger når de kaller inn til intervjurunde, varierer mye, og det kan derfor være en vanskelig øvelse å forsøke å forstå hvordan alle arbeidsgivere tenker. Slik jeg ser det vil det være en bedre strategi å skrive gnistrende gode søknader og CV-er. Du har en relevant utdanning med høyeste karakter, så utgangspunktet ditt er bra. Få gjerne med at du har fått A når du beskriver graden din i CV-en, og gjør grundig research på arbeidsgiverne, slik at du på en best mulig måte kan vise at din kompetanse passer godt til å løse de oppgavene som stillingen byr på.

Det å få andre til å lese igjennom din CV og søknad er alltid en god idé, og be gjerne om å få tilbakemelding på søknadens ordlyd, grammatikk og disposisjon.

Det kan også være lurt å ringe til arbeidsgiver dem før du sender inn søknaden. Hvis du snakker norsk flytende, vil det kunne være med på å redusere arbeidsgivers eventuelle usikkerhet med tanke på språk.

I tillegg til å sende søknader til utlyste stillinger kan du også forsøke andre kanaler, som bemanningsbyråer og åpne søknader.

Selv om diskriminering forekommer, er det også viktig å få frem at de aller fleste norske arbeidsgivere gjør det de kan for å ikke diskriminere søkere på bakgrunn av etnisitet. Fortsett å søke, få hjelp til å se gjennom søknadene dine og bruk flere kanaler. Forhåpentligvis vil det lede til en jobb du vil trives med.

Gisle Hellsten

Les hele saken med abonnement

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.