I dag starter Stortingets åpne høring om Gardermoen. Med det innledes det siste kapittel i et av det moderne Norges største politiske skandaleprosjekter. Et politisk prestisjetungt maktsymbol som synes å ha blitt styrt av helt andre hensyn enn de luftfartsfaglige.Den virkelige historien om beslutningsprosessen bak hovedflyplassen på Gardermoen er ennå ikke skrevet. Vi tviler på at den vil bli avdekket under de åpne høringene i Stortinget. Men såpass mye er blottlagt at vi kan fastslå at det dreier seg om et politisk råkjør etter gammelt arbeiderpartimerke, en velkjent modus fra den tid Arbeiderpartiet trumfet gjennom jernverk og koksverk og andre politiske minnesmerker. Alt tyder på at lokaliseringen av hovedflyplassen ble brukt som et distriktspolitisk virkemiddel for å skape næringsutvikling i de arbeiderpartidominerte distrikter i indre Østlandet.Beskrivelsen av det spillet som fant sted forut for Stortingets vedtak om å bygge hovedflyplassen på Gardermoen, burde tilhøre kriminalhistorien og ikke den politiske historie.Og her er det flere eks-statsråder som har mye å svare for i Stortinget. Aftenposten avslørte i fjor høst at værrapporten om Gardermoen ikke ble forelagt Stortinget før vedtaket ble fattet. En værrapport som ganske nøyaktig beskriver de vinterlige værforhold som regelmessig har skapt trafikkaos på Gardermoen siden flyplassen ble åpnet. Ansvaret for det hadde daværende samferdselsminister Kjell Opseth.Og Mydske-utvalget, som har fått i oppdrag av regjeringen å evaluere hele Gardermoen-prosjektet, retter en nådeløs kritikk mot den utredning som ble gjort i forkant av utbyggingen. Den holder ikke mål og tilfredsstiller ikke engang minstekravene i plan— og bygningsloven. Et reelt alternativ ble ikke utredet og høringsuttalelsene ble neglisjert. Det var med andre ord et sjuskete arbeid. Politisk ansvarlig for dette var samferdselsminister Kjell Opseth.Men Gardermoen-skandalen slutter ikke med dette. Gardermobanen skulle bli det mest lønnsomme jernbaneprosjekt i Norge, var den informasjon Stortinget fikk da det klarerte prosjektet i 1992. I forrige uke kunne Aftenposten avsløre at selve driften av Gardermobanen aldri vil kunne bli lønnsom. Kalkylene som Stortinget ble forelagt var basert på helt urealistiske tall for kollektivtrafikken på Gardermobanen. Dette fikk Samferdselsdepartementet vite i 1997, men i det budsjettforslag departementet sendte Stortinget et par måneder senere heter det at Gardermobanen er på budsjett og vil tjene penger. Politisk ansvarlig for dette var samferdselsminister Sissel Rønbeck.Stortingsrepresentantene har følgelig mye å stille de forhenværende statsråder til ansvar for. Men det som også bør bekymre våre folkevalgte er at tiltroen til vårt folkestyre blir svekket når det gang på gang blir dokumentert at regjeringer og statsråder kan neglisjere sin informasjonsplikt overfor Stortinget, uten at det får hverken rettslige eller politiske konsekvenser. Vi minner om at i morgen er det en ny høring i Stortinget hvor regjeringen Bondeviks manglende informasjoner til Stortinget i Telenor-saken vil stå sentralt.