Tre-fire låter sørger for at Bertine Zetlitz ikke ramler utfor stupet som en kalkun i sitt forsøk på å revitalisere sin karriere. En kalkun er som kjent et annet navn for slakt i musikksammenheng. Zetlitz flyr ikke her. Hun famler og fomler på mange av låtene uten den store substansen og retningssansen. Det hele begynner så fint med den vidunderlige duetten med Prepple Houmb fra Dum Dum Boys med «Sett at vi ser det sånn». Så vakkert og så nydelig. Fin er også avslutteren; balladen «På kanten». Melankolsk og fint, med en tekst som gir rom for ettertanke.

Hun har vært artist i 18 år, og vist at hun kan popfaget gang på gang med kommersielle og fengende poplåter. Hitrekka er lang og god. Vi får et eksempel på at Bertine Zetlitz fortsatt kan lage slike saker, nemlig på «Brukne spyd» med sitt forførende refreng. Låten «48 hunder» er også en ålreit låt. Dessverre er mesteparten av resten enten middelmådig eller direkte svakt. Bunnivået nås med «Hoppetau», «Fort» og «Smil», som er plassert midt på albumet. Uforløst, anonymt og lite spennende.

Dette veiskillet med norske tekster blir neppe noen stor suksess for henne. Det er i alle fall sånn det er lett å se det akkurat nå.