Hei og takk for sist. Det har skjedd litt av hvert den siste tiden og jeg nyter alt sammen. Det er veldig mange har fått med seg historien min etter at jeg skrev om dette i mitt første blogginnlegg for Lokalsporten i januar. Det har vært mange som har tatt kontakt og jeg har blitt spurt om jeg ville komme for å holde foredrag for dem. Blant dem var det Norsk Narkotikapolitiforening, de var rundt 250 personer som deltok på fagdagen sin.
For å være helt ærlig var jeg skikkelig nervøs rett før jeg skulle på scenen. Pulsen gikk i 100, jeg følte meg kvalm og dårlig. Jeg ville helst bare snu og gå ut døra, men som jeg har skrevet tidligere, elsker jeg å utfordre meg selv og gå imot frykten min. Jeg hadde psyket meg opp i flere uker i forveien, og med en gang jeg presenterte meg selv catchet jeg publikum. I mine foredrag forteller jeg om hvordan narkotikamisbruket startet, hvordan det var, hvordan jeg kom meg ut av det og hvordan jeg har det i dag. Jeg viser også en av mine treningsvideoer på slutten.
Jeg følte jeg eide scenen mens jeg holdt på, og da jeg var ferdig, fikk jeg en skikkelig mestringsfølelse. En fantastisk deilig følelse! Jeg fikk beskjed av kontaktpersonen min om at hun skulle lufte dette for de som arrangerer landsmøte for politiet. Kanskje jeg blir invitert dit til høsten for å fortelle min historie. Jeg fortalte dette til en kompis av meg i politiet og han sa de var rundt 1500 personer som var på landsmøtet i fjor.
Uka før dette foredraget holdt jeg et foredrag for Ungdom mot Narkotika og Juvente. For et par uker siden var jeg innom 7. klasse på Dvergsnes skole i Kristiansand. Jeg mener det er viktig å formidle budskapet videre til de unge, siden jeg startet min «ruskarriere» i 13-årsalderen. Det kan kanskje virke tøff når du tar din første joint sammen med vennene dine, men du er ikke tøff når du sitter på et offentlig toalett og trykker i deg dop. Det er ikke tøft å være avhengig av noe som bare har negative konsekvenser. Nå sier jeg ikke at alle havner der jeg havnet, men det kan skje. Veien er veldig kort til å eksperimentere med hardere stoffer.
Jeg kan ikke hjelpe alle sammen, men så lenge jeg får en person til ikke å ta sitt første trekk av hasj eller andre stoffer er det mer enn godt nok for meg. Dette er et tabutema for veldig mange, så det er mange som velger ikke å snakke om det. Jo flere som velger å være åpne om det og snakker om dette, jo lettere og fortere er det for at den som trenger hjelp faktisk får hjelp. Jeg fikk tilbakemelding etter å ha holdt et foredrag for Network Norway i Oslo om at han hadde hørt på mange inspirasjons- og motivasjonsforedrag tidligere, og mitt var noe av de beste han hadde hørt. En slik tilbakemelding gjør at jeg har lyst til å holde flere foredrag i fremtiden.
Sist helg dro jeg fra Kristiansand hjem til Holmlia i Oslo, fordi jeg var blitt nominert til en pris. Vær Stolt-prisen heter den. Å bli nominert til en pris er stort i seg selv, og jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle vinne utmerkelsen for årets forbilde. Særlig ikke etter at jeg hørte rykter om hvem den andre kandidaten var (en politiker) Jeg hadde takketalen klar hvis jeg skulle vinne, men ble satt ut og var nærmest i sjokk da jeg sto på scenen etter å ha fått utdelt prisen av Marco Elsafadi (kjent fra blant annet Mesternes mester). Med dette vil jeg si tusen takk til kompisgjengen min fra Holmlia samt min fetter, bror og min far som kom og støttet meg og til alle dere andre som var der den dagen.