UTØVERBLOGG: Tidlig på 2000-tallet var det NM på Østlandet, men disse var verken offisielle eller helt lovlige. Selv var jeg med første gang i 2003 på Hasle. Det er vel ingen stor hemmelighet at det var Frode Fagerli som sto bak de første NM-ene og han arrangerer fortsatt NM hvert år, men nå i utlandet. Han vil også fortsette med det, så nå vil det være to NM i poker, ett i Norge og ett i Dublin.
En lang prosess
Legaliseringen av poker har vært en lang prosess. Pokerforbundet, de siste år med Sigurd Eskeland i spissen, har vært svært viktige, selvsagt. Men også en del politikere har vist velvilje. Si hva du vil om Per Sandberg, men han har kanskje vært den viktigste politikeren i prosessen. Han deltok sågar i NM i Dublin i fjor og jeg må innrømme at han virket betydelig mer edruelig i virkeligheten enn han av og til kan framstå i mediene. Han var dessuten veldig nysgjerrig på pokermiljøet og var svært positiv i sin framferd.
I år har det vært regionale mesterskap der det har vært delt ut titler, men ingen penger. Hele premiesummen (med fratrekk for å betale for selve arrangementet) har gått til billetter inn til selve NM som starter på Gardermoen 18. november. Man kan også kjøpe seg rett inn i selve hovedturneringene (det er tre av dem, Main Event (den som gir den gjeveste tittelen og som koster 5.000 kroner å delta i, men også to til, én i Omaha pot limit samt en turboturnering). Fra startavgiften vil det dessuten gå penger til et veldedig formål som i år er Blodkreftforeningen.
Jeg skal spille alle tre turneringene. Jeg har små forhåpninger om å vinne i Omaha, men i de to andre så skal jeg forhåpentligvis hevde meg. Lysten er der i alle fall, og også evnen. Men i poker er det mer tilfeldigheter enn det er i de fleste andre konkurranser. For oss som har spilt mye handler det minst like mye om det å unngå uflaks som å ha flaks. Uten flaks kan vi alltid klare oss, men med mye uflaks er det helt umulig å hevde seg uansett hvor god man måtte være.
Seks år siden første NM-gull
Det er lenge siden jeg har vunnet noe spennende. Jeg har kun én NM-tittel i poker, og den er fra så langt tilbake som i 2009. Det å få en sjanse til å vinne første det offisielle NM på norsk jord gjør det ekstra spennende. Men det vil være mange om beinet. Og pokerspillerne, både i Norge og utlandet, er blitt mye bedre siden jeg spilte mitt første NM. Men uansett resultat skal det bli gøy å spille. Dessuten er pokermiljøet i Norge ganske spesielt. Ikke bare i Norge, forresten. Pokermiljøet er generelt sett veldig bra hvor enn man drar. Man kan sitte å spille om milliongevinster og krige rundt filten i timevis, for så å gå og gjøre sosiale ting etterpå.
Det er dette sosiale rundt som for mange er årsaken til at de spiller poker. Spillerne kommer fra alle sosiale lag, de (les: vi) kan ha alle mulige defekter, være fete, tynne, høye, lave, ha innover- eller utovertiss, være unge eller gamle. I det hele tatt er pokerspillere veldig forskjellige og har ofte bare en ting til felles, kjærligheten til spillet. Det er et miljø der alle er velkommen, og der jeg føler at folk ikke bryr seg så mye om hvordan du ser ut, eller om hvilke meninger du har.
Ved pokerbordet er alle likeverdige!