— Dette er det ryddigste huset jeg har sett! utbryter fotografen, og ikke uten grunn.
Her er det ryddig og minimalistisk, men uten å bli upersonlig og kaldt.
— Det er ikke alltid så strøkent her, altså. Men jo, jeg liker å ha det ryddig rundt meg, det har jeg alltid gjort. Til og med som barn likte jeg å rydde rommet mitt, sier Ellen Thorstensen.
Interiørmessig er Ellen Thorstensen glad i det duse og enkle, med en blanding av tre, betong, ny design og bruktfunn. Paller fra flytteprosessen har derfor blitt perfekte sofabord, både ute og inne.— Jeg prøvde farger en stund, men det funket ikke her, synes jeg. Jeg liker at det er en lys base, og tidligere hadde jeg veldig mye hvitt i interiøret, men nå liker jeg også industrielle innslag, og selvfølgelig natur, sier hun.
Trestamme i stuen
Natur, ja. Ellen strevde fælt da hun fant en lang trestamme en gang de var på hyttetur. Hun måtte ha den med seg hjem, selv om det innebar at de trengte tilhenger for å få det til.
Nå er den delt i to. Den nedre delen har fått nytt liv som stumtjener i entreen, den øvre er et vakkert og naturlig innslag i stuen.
— Når vi er på tur i skogen finner ungene ofte greiner og steiner som de drar med seg inn, men mor er ikke dårligere, jeg finner ofte småtterier jeg må ta med meg og bruke til noe, sier Ellen.
Og i nærmiljøet er det mye natur å hente både inspirasjon og dekorasjon i.— Da vi flyttet hit var det skog på alle kanter av huset. Nå er det bygget flere hus rundt oss, så vi har ikke skogen fullt så tett innpå, men det er fortsatt fine turmuligheter rett ved. Og utsikten er fortsatt like fin.
Fant rimeligere område
Familien drømte om hus i Lillestrøm, men boligprisene var for høye. I stedet bygget de hus på Leirsund, noen minutters bilkjøring unna.
Det var slett ikke noen dum løsning. For her har Ellen, mannen Lasse Thorstensen og barna Oliver (11) og Hannah (9) fått det akkurat slik de ønsket med svært god plass, lure løsninger og orden i sysakene.
De visste ingenting om stedet før de dro hit på en visning for noen år siden. De kjøpte et hus i området og bodde der et år før de plutselig fikk tilslag på en fin tomt i et nytt boligfelt. Da startet jakten på drømmehuset.
- Jeg ble helt overveldet, det var jo så mange fine hus å velge blant! Det viktigste for oss var planløsningen, sier Ellen Thorstensen.
Hun endte med et hus som har stue og kjøkken i andre etasje, der det er mye lys.
— Vi så at huset kom til å ligge veldig fint til på tomten, sier hun.
Strevsom tid
Byggingen startet på sensommeren 2008, og i mars 2009 var det klart for innflytting. Ellen ser tilbake på byggeperioden som en relativt strevsom tid.
— Vi måtte selge det andre huset vårt før vi kunne bygge, sånn at vi visste hvor mye vi hadde å rutte med. I mellomtiden levde vi et nomadeliv og bodde her og der, en periode på en knøttliten ettroms.
Men alt går når man vet at det er noe godt i vente, og gleden var desto større over å endelig kunne flytte inn på de 197 kvadratmeterne.
— Det var kjemperart å komme inn i dette store huset når vi hadde begynt å venne oss til den trange ettromsleiligheten. Jeg husker at ungene løp omkring her og var helt overveldet over hvor fantastisk stort huset var, sier Ellen Thorstensen.
Det er åpent mellom stuen og kjøkkenet, men en del av stuen er adskilt, slik at man ifølge Ellen kan sitte i sofaen uten å se rotet på kjøkkenet.
Hvis det skulle slumpe til å være rotete, da, hvilket altså ikke er ofte.
Smarte ideer hos Ellen:
Trestamme fra gulv til tak kan fungere som stumtjener.
Kjøkkenbenk i betong. Den støpte de selv.
Stålhyller til utstilling av vakre sko.
Les også: — Det tok oss nesten ett år å søke, men vi fikk gjennomslag til slutt
Bestilte kveldssol til badet og morgensol på soverommet