— Nå føler jeg meg som en kvinne. For meg har dette vært et dyrt, men bra valg, sier Ida Winther (22) fra Oslo.

I slutten av januar gjorde den unge moren alvor av noe hun hadde gått og tenkt på siden rundt 16-årsalderen: Forstørre brystene med silikon.

Annenhver mor i Norge (48 prosent) kan tenke seg å få utført en plastisk operasjon.

Det viser rapporten «Norgesmammaen 2013» som nettstedet Familieprat.no utgir i disse dager.

Spørsmålet lød: «Hvis du hadde hatt mulighet, ville du foretatt en eller annen form for plastisk kirurgi»?

Blant annet svarer 24 prosent av de 1000 spurte mødrene at de kan tenke seg fettsuging, 12 prosent sier de kan tenke seg et brystløft og 11 prosent svarer at de kan tenke seg å få utført en brystforstørrelse.

Tall fra Statistisk sentralbyrå og Nova (2011) viser at fem prosent av nordmenn har fått utført en kosmetisk operasjon som de selv har betalt for, sju prosent av kvinnene og tre prosent blant menn.

Myggstikk

— Jeg var underutviklet, mine bryster stoppet å vokse i 13-årsalderen, de var bare som myggstikk. For å få hverdagen til å fungere, kompenserte jeg med å polstre BH-en med sokker og annet, forteller hun.

22-åringen er derfor tydelig: Brystforstørringen har hun gjort for sin egen komfort.

— Nå koser jeg meg ved å shoppe undertøy, før var det ikke så gøy. Det var flaut å legge den minste BH-en, dobbel A, på disken i kassen, forteller hun.

Winther er langt fra den første i familien som har kjøpt silikonbryster.

tilmann-He94mTNFdX.jpg

— Mormor, tante og mamma har gjort det før meg. Mormor ble operert etter at hun hadde født mamma og tante, hun må ha vært en av de første i Norge, tror jeg. Jeg vil ikke si at de har påvirket mitt valg, men jeg var sikker på at jeg ville få deres støtte, sier hun.Likevel, første kveld med de nye brystene, ute på byen med venninner, kom skuffelsen.

— Jeg trodde puppene skulle være en skikkelig oppmerksomhetsvekker, men så la de ikke merke til dem i det hele tatt. Jeg ble kjempeskuffet, jeg hadde jo betalt så mye. På den annen side skjønner jeg det jo, for jeg hadde jo tidligere polstret BH-en i omtrent samme størrelse, sier hun.

— Men for første gang denne sommeren skal jeg kose meg på stranden med datteren min, uten å vegre meg for å gå i bikini, sier hun.

LES OGSÅ:

Her er treningsformen som passer alle

Familien lever i beste velgående

Gravid? Dropp badevekta og slapp av

- Flytter bare kompleksproblemet

Allerede som 18-åring gikk hun til konsultasjon, men ble sendt hjem av kirurgen. Det er hun veldig glad for nå. Hun synes dessuten aldersgrensen for kosmetisk kirurgi bør heves fra 18 til 20 år.

— Hadde jeg tatt operasjonen da, ville jeg nok valgt en større implantat. Dette var også før jeg fikk datteren min, og kanskje hadde jeg måttet gjøre om operasjonen etter svangerskapet. Rett etter operasjonen så jeg meg litt blind, og synes ikke det var noe forskjell. Men nå er jeg veldig fornøyd med resultatet, jeg synes størrelsen passer veldig godt til kroppen min, sier 22-åringen som har delt mange tanker rundt operasjonen og annet på bloggen sin.

Likevel ser hun ulempene ved kosmetiske operasjoner.

— Jeg trodde ikke på dem som sa det før jeg selv tok operasjon, men det er sant: Plastisk kirurgi er avhengighetsskapende. Etter at jeg fikset brystene, har jeg begynt å tenke på andre ting jeg vil fikse også, nesen og leppene. Man flytter egentlig bare kompleksproblemet videre til et annet sted på kroppen, det er skummelt, sier hun.

Tydelige skjønnhetsidealer

— Skjønnhetsidealene er såpass definerte og tydelige i vårt samfunn. De fleste kvinner ville være enig i at man ikke er mindre verdt, selv om de ikke lever opp til disse idealene. Men derfra til det å ikke ta hensyn til dem, gi blaffen, det skal man være ganske sterk for å klare, sier Tilmann von Soest, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Psykologen vil ikke fordømme kosmetiske inngrep, men rent samfunnsmessig mener han det ikke er særlig heldig at så mange tenker på kosmetisk operasjon.

— Det hadde vært fint om kvinner ikke hadde følt behovet for slike operasjoner. Det brukes mye ressurser og penger på det, dessuten er det en risiko ved operasjonene som man hadde unngått dersom man ikke hadde tatt dem. Dette er jo operasjoner som medisinsk sett er unødvendige, sier han.

— Dessuten, legger han til: Hvis motivasjonen for operasjonen er at man tror at den vil forandre hele livet og at alt vil bli så mye bedre, så er det ikke veien å gå.

Bidro ikke til økt selvfølelse

Sammen med forskerkolleger har han i flere ulike studier fulgt kvinner og unge jenter som har foretatt kosmetisk operasjon, både før inngrepet og i årene etterpå. De fant at operasjonen førte til at kvinnene var mer fornøyde med eget utseende og med selve kroppsdelen de fikset på. Derimot fant de at inngrepet i liten eller ingen grad bidrar til å øke selvfølelsen eller gi en bedret psykisk helse.

— Kvinnene vi intervjuet sa gjerne at operasjonen er noe de gjør for seg selv, at det ikke er noen som har tvunget dem til det. Samtidig, vil man forandre utseende, handler det jo om hvordan man virker på andre og hvordan man føler seg sett av andre, ingen lever løsrevet fra samfunnet, sier von Soest.

Han mener det fortsatt er slik at det å være pen er viktigere for kvinner enn for menn. Dessuten er det vanskeligere for kvinner å tilpasse seg skjønnhetsidealene enn det er for menn.

— Rent historisk har menn hatt mer å spille på enn kvinner, det å ha makt og rikdom kan oppveie for et ikke så attraktivt utseende. I tillegg er det slik at menn som er eldre fremdeles oppfattes attraktive, mens kvinner helst skal ha et ungt utseende, sier han.

LES OGSÅ:

Sykling er perfekt trafikkopplæring for barn

Slik forbereder du deg før utviklingssamtalen

Om rapporten:

Norgesmammaen baseres på resultatene fra en statistisk kontrollert undersøkelse, som er gjort av undersøkelsesbyrået NORM; Research and Consulting AB, på oppdrag for Familjeliv Media. Undersøkelsen ble gjennomført online, via et såkalt "accesspanel", mellom den 22/3 og 2/4 2013. Det er 1000 respondenter. Utvalgsrammen for respondentene er mødre med hjemmeboende barn i alderen 18 år eller yngre. Undersøkelsen er landsrepresentativ og representerer et gjennomsnitt av befolkningen for den aktuelle målgruppen.

I undersøkelsen ble det spurt etter bakgrunnsvariablene alder, kjønn, mammaens alder, antall barn, barnet alder, sivilstand, region og størrelse på stedet de var bosatt.

Fakta

Forbrukerrådet definerer kosmetisk kirurgi som skjønnhetsoperasjoner utført med kniv på friske mennesker, uten henvisning fra lege. Eksempler på kosmetisk kirurgi er brystforstørrelse, øyelokkoperasjon og fettsuging.

I vanlig dagligtale brukes begrepene kosmetisk kirurgi, plastisk kirurgi, plastikkirurgi, estetisk plastikkirurgi ofte om hverandre.

(Kilde: Norsk Plastikkirurgisk Forening som sorterer under Den norske legeforening)