Hvis en sørlending havner i Mjøndalen , har han sannsynligvis kjørt veldig feil. Men å kjøre feil kan skje den beste. I 1988 skulle gulltreneren Karsten Johannessen til Hamar for å spionere på HamKam og Bryne som Start skulle møte i kvalik om opprykk til toppdivisjonen. På spillermøtet noen dager senere sa Karsten at det var ingenting å lære av 1. omgang, så den kunne med letthet forbigås i stillhet. Det ingen visste var at Karsten så vidt hadde rukket 2. omgang, for han oppdaget dessverre ikke at han kjørte i feil retning før det dukket opp et skilt der det sto 10 kilometer til Drøbak.

Matthis Vilhjalmsson blir gratulert av Lars-Jørgen Salvesen, Espen Børufsen og Robert Sandnes for sin utlikning i 1-1-kampen mot Mjøndalen. Foto: Nesvold, Jon Olav

Men tilbake igjen til Mjøndalen , som er mest kjent for sesongen 1976. Ikke bare fordi de tok en sensasjonell sølvmedalje kun ett poeng bak Lillestrøm, men mest fordi den første afrikaneren i norsk toppfotball, Saihou Sarr, spilte på laget. Mjøndalen, med tvillingene Brede og Boye Skistad i spissen, hadde vært på treningsleir i Gambia, og der ble Sarr oppdaget selv om han var veldig mørk. Han tok fotball-Norge med storm og ble kalt «Den sorte perle». Men heller ikke han var på topp i alle kamper, og i en kamp ble han kjeftet huden full av treneren. Til slutt gikk Sarr lei, løp ut til sidelinjen og sa helt rolig: «Trener, husk at alle kan ha en hvit dag.»

I skrivende stund er det to timer til 3050 inntar Isachsen Stadion for å hjelpe hjemmelaget til en ny seier. Det er sikkert noen som nå tror at jeg har pådradd meg skrivedysleksi, men jeg skal prøve å forklare. Supporterklubben heter 3050, det samme som postnummeret til Mjøndalen, og ærverdige Nedre Eiker Stadion, som i 2012 endret navn til Mjøndalen Stadion, heter nå plutselig Isachsen Stadion. «Brent barn har mange navn», sa min fremdeles gode venn. Det er tydelig at også i Mjøndalen er det makta og pengene som rår, selv etter at treneren Vegard Hansen takket nei til en lønnsforhøyelse på kr. 400.000. Forhåpentligvis har han fremdeles råd til å klippe håret.

hansen.jpg

Både Start og Mjøndalen har hatt en sesongåpning i Magnus Carlsen-klassen , og det blir spennende å se hvem som blir de viktigste brikkene i denne kampen. Laguttaket er akkurat offentliggjort, og det går rykter om at Mjøndalen vil spille med suspetter at de på nært hold har studert den siste av Espens Hoffs tre fulltreffere i kampen mot Sandefjord. Den fulltrefferen var urutinert gjort av en spiller med 366 toppseriekamper, nesten dobbelt så mange som de 11 som startet for Mjøndalen mot Strømsgodset i forrige serierunde (193). Etter kampen ble Hoff for øvrig tilbudt livsvarig, gratis medlemskap i Senterpartiet, under forutsetning av at han klarer å holde beina under sperregrensen i fremtiden.

«Brunt er ikke kult» , sa min venn etter at bruntrøyene yppet seg det første kvarteret i toppkampen på Isachsen Stadion. Han synes sannsynligvis det var både godt og vittig sagt, men jeg hadde mer enn nok med å tenke på bruntrøyenes farlige dødballer og skremmeskuddet fra Christian Gauseth. Start kom sterkere og sterkere utover i omgangen, innleggene ble slått mellom forsvar og keeper, og de fikk dødballer i gunstige posisjoner. På et av frisparkene fra Rindarøys til tider eminente venstrefot traff ballen stolpen, og Mjøndalens keeper, Ivar Andreas Forn, synes bokstavelig talt markeringene i forsvaret var helt hull i hodet.

-Jeg er veldig glad for at vi nekter å tape kamper, sier Start-trener Mons Ivar Mjelde (t.h.), her i en pause i 1-1-kampen mellom Mjøndalen og Start lørdag. Foto: Nesvold, Jon Olav

Det fineste med den brune drakta til Mjøndalen , er den hvite logoen til Kirkens Bymisjon på ryggen. Mjøndalen har ikke bystatus, men det er flott at de likevel har omsorg for de som bor i byer. «I tillegg har de Åpne Dører for pressen hele uka og til og med i pausen, så det er bare å ta av seg støvet for Mjøndalen», sa ordtakseksperten. Det er forresten veldig merkelig at ikke Strømsgodset fra Drammen har logoen til Blå Kors på drakta.

2. omgang startet med et amerikansk overfallsangrep på Elfenbenskysten. De John hadde like mye fart og kraft inn i tacklingen som en afrikansk elefant, og Diomande, Mjøndalens nåværende sorte perle, skjønte at han ville få straffe lenge før han fikk den. Håkon Opdal var etter ballen som en tiger, men hvorfor i all verden var Mads Gundersen først på returen? Fordi han var på tå hev og forventet retur. Den fantastiske Starttreneren og mjøndølingen, Brede Skistad, sa gang på gang at en fotballspiller på hælene er en dårlig fotballspiller. Og han tok veldig sjelden feil.

Stasjonsbyen Mjøndalen fikk kampen inn i sitt spor , og de var nærmere 2-0 enn Start var utligning. Men litt mot spillets gang kom det heldigvis en scoring som Drillo allerede har satt i glass og ramme. Langt, presist oppspill fra Vikstøl, innbytter Ajer knuste midtstopperkjempe og hodespesialist Sundli i lufta og headet ballen presist ned i feltet til en Vilhjalmsson på løp. Han avsluttet klinisk nede i hjørnet på første berøring. Vemodig vakkert var det, og det var like før jeg tok på meg de grønne Gummistøvlene som de heter på Island. Eller pælane som de heter i Østfold.

I Mjøndalen har de mer enn fotball. De kan i tillegg slå i bordet med hele 14 NM-titler og 11 seriemesterskap i bandy og at dikteren Herman Wildenwey kom fra stedet. Wildenway kalles forresten for vårens og forelskelsens dikter, og denne våren har veldig mange blitt forelsket i Mjøndalen. Det er å håpe at mange andre norske fotballag Wildenway som Mjøndalen vil. Til slutt er det nok helt unødvendig å nevne at statsminister og KrF-kjempe, Lars Korvald, også var mjøndøling, for det er jo selvfølgelig barnelærdom for alle sørlendinger.

Tirsdag møtes Start og Vigør i 1. runde i NM. Sannsynligvis er det første gang i historien at Start skal møte to lag med brune drakter etter hverandre.Hellemyrsfolket har fostret flere toppspillere enn det er personer i Amalie Skrams mesterverk, og en av dem er Sven Otto «Borkis» Birkeland. Han ble seriemester med Start i 1978, men i 1980 spilte han igjen for Vigør. Start vant som kjent også seriemesterskapet i 1980, men tapte helt fortjent 3-1 mot Vigør i 2. runde i NM. «Borkis» var en fantastisk fotballspiller som stilte strenge krav til sine lagkamerater, og ikke minst til seg selv, Selv etter scoring mente han at det kunne ha vært gjort bedre.

Sportslig hilsen

Paul «Tåa» Richardsen

Gammeldags midtstopper