Onsdag var de økonomiske kostnadene ved flyktningstrømmen tema i den muntlige spørretimen. Og de har lenge vært det store temaet i korridorene på Stortinget. Usikkerheten er stor i alle partier, både om hvor mange milliarder dette vil koste neste år og hvor pengene skal tas fra.

I spørretimen måtte finansminister Siv Jensen svare på hvorfor regjeringen overhodet ikke tok høyde for flyktningkrisen i statsbudsjettet. Det er et godt spørsmål. Den siste budsjettkonferansen ble holdt sent nok til at tilstrømningen kunne vært reflektert i budsjettet. Og selv om Jensen på det sterkeste avviste at regjeringen hadde noen baktanker ved ikke å gjøre dette, skal det ikke stor fantasi til å forestille seg et par motiver. Det ene kan være at Høyre og Frp ville presentere et statsbudsjett der det politiske fokuset kun var på deres egne hjertesaker. I tillegg kan Frp ha sett seg tjent med å «isolere» flyktningregnskapet i en egen sak, slik at velgerne ser hvor mye dette vil koste det norske samfunnet.

Uansett er det positivt at alle partier på Stortinget, inkludert Frp, nå har tatt innover seg at Norge står foran et stort løft. Når regjeringen trolig en gang i løpet av neste uke presenterer det den tror tilstrømningen av flyktninger vil koste neste år, ser det ikke ut til at noen partier har gått i lås i forhold til hvor pengene skal tas fra. Også det er bra.

For vi står som samfunn foran en helt ny og voldsom utfordring. Da bør alle partiene være innstilt på å tenke nytt, også om egne hjertesaker. En slik fleksibilitet bør også regjeringspartiene vise i forhold til forslaget om skattelettelser i det fremlagte forslaget til statsbudsjett. Lettelser på rundt 10 milliarder kroner totalt sett bør vi ikke ta oss råd til når vi står overfor så store oppgaver.

I den kommende debatten vil også spørsmålet om oljepenger bli reist. Det beste vil være å ikke strekke stikken på dette området. Bruken av oljepenger er allerede rekordhøy. Hvis viljen er til stede, kan flyktningregningen betales innenfor eksisterende rammer.